Konkursrådet mottar mange henvendelser fra skyldnere som klager over svak fremdrift i bobehandlingen.

I mange konkursbo vil bobehandlingen nødvendigvis ta en del tid. Bobestyreren skal bl.a. undersøke om det foreligger omstøtlige transaksjoner, straffbare forhold og grunnlag for konkurskarantene. Boet kan også være involvert i rettssaker som kan ta tid eller det kan være eiendeler det er tidkrevende å realisere. Er det omtvistede fordringer, kan også fordringsprøvelsen være tidkrevende. En travel advokat har dessuten mange andre løpende oppdrag som også har krav på oppmerksomhet.

Både kreditorene og skyldneren har imidlertid krav på at bobehandlingen bringes til sin avslutning innen rimelig tid. For skyldneren vil det være en ekstra belastning med en bobehandling som pågår over unødvendig lang tid. Oppnevnelse som bobestyrer er et tillitsforhold, og det er en forutsetning at vedkommende leverer et arbeid som gjør ham fortjent til denne tilliten.

Det er en forutsetning at bobestyreren har rimelig fremdrift i sitt arbeide. Når det er klarlagt hva som hører til boets masse og fordringsprøvelse er gjennomført, skal boet tas opp til slutning, jfr Rt 1996 s 1800. Er det ikke midler til utlodning, skal bobehandlingen innstilles når de nødvendige undersøkelser er gjort.

Bobestyrere som ikke har kapasitet til nødvendig fremdrift, bør i sin egen interesse ikke påta seg denne typen oppdrag. Tingrettene bør heller ikke engasjere advokater som ikke holder forsvarlig fremdrift som bobestyrere i nye bo.

Konkursloven § 91, første ledd sammenholdt med § 13 gir hjemmel for tilbakekall av oppdraget som bobestyrer dersom bobestyrer ikke har vist seg skikket eller det foreligger andre grunner som tilsier at han ikke bør fortsette å gjøre tjeneste. Etter Konkursrådets oppfatning er vesentlig mangel på fremdrift i bobehandlingen et forhold som bør føre til at oppnevnelsen av bobestyrer tilbakekalles. Før en slik avgjørelse blir tatt, skal imidlertid vedkommende ha anledning til å uttale seg, og det bør også først settes en rimelig frist for vedkommende til å rydde opp i forholdet. En bobestyrer som føler at han ikke makter å få avsluttet arbeidet, bør også selv ta initiativ overfor tingretten til å bytte bobestyrer eller eventuelt engasjere hjelp fra en kollega til å få boarbeidet avsluttet. Det kan være mange grunner til at en bobestyrer kan komme i en slik situasjon, for eksempel sykdom, utbrenthet eller sterk belastning med andre arbeidsoppgaver.

Etter konkursloven § 121 skal bobestyrer hvert år sende tingretten redegjørelse for bobehandlingen og regnskap. Uteblir dette, må tingretten purre. Kommer det til tross for purring ikke noen redegjørelse, er det et tegn på at det er noe alvorlig galt med bobehandlingen. Tingrettten og kreditorutvalget kan ikke unnlate å følge opp slike forhold.

Kreditorer som er misfornøyd med bobehandlingen kan kreve at det blir holdt skiftesamling dersom minst 1/5 av de fordringer som gir stemmerett i boet står bak kravet, jfr konkursloven § 92. Skyldneren, en fordringshaver eller et medlem av bostyret kan også i en viss utstrekning klage på bobestyreren til tingretten etter konkursloven § 99, annet ledd. Selv om klagen skulle falle utenfor rammen av konkursloven § 99, bør tingretten likevel ta en henvendelse om manglende fremdrift i bobehandlingen alvorlig. Tingretten kan etter konkursloven § 121, annet ledd når som helst kreve fulle opplysninger om bobehandlingen fra bobestyrer. Viser det seg at en klage er berettiget, er det i alles interesse at det blir gjort noe med forholdet.

Har noen krav på midler fra lønnsgarantiordningen, er man også avhengig av at det fra bobestyrers side er fremdrift i saksbehandlingen. Lønnstakere som føler at deres krav ikke blir behandlet med rimelig hurtighet, kan også henvende seg til tingretten. Tingretten skal etter lønnsgarantiforskriften § 6-1 føre tilsyn med at bobestyreren utfører sine oppgaver i samsvar med regelverket.