Det vises til Justisdepartementets brev av 06.09.2001 vedlagt høringsnotat med forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelige midler til bobehandlingen ved konkurs.

Etter Konkursrådets oppfatning er det helt nødvendig at konkursboene sikres tilstrekkelige midler til bobehandlingen.

Når det gjelder de ulike forslagene under pkt. I. Sikring av tilstrekkelige midler til bobehandlingen, bemerkes at flere tiltak bør iverksettes samtidig. Det vil etter vår oppfatning ikke være tilstrekkelig at bare enkelttiltak iverksettes. Det må velges en pakkeløsing hvor flere tiltak tilsammen vil kunne bidra til å sikre tilstrekkelige midler til bobehandlingen. Det vil fremgå av uttalelsen nedenfor hvilke tiltak Konkursrådet mener bør velges.

Legalpantordning for boomkostninger

Konkursrådet stiller seg bak forslaget om innføring av en legalpantordning slik Justisdepartementet foreslår i høringsnotatet.

Konkursrådet er positiv til forslaget om at legalpantet begrenses til nødvendige boomkostninger og at ordningen således er subsidiær. Konkursrådet er videre enig i at legalpantet bør omfatte alle pantsatte verdier i boet begrenset til 5 % av pantets verdi. Vi er videre enig i at legalpantet bør komme foran evt. ansvar for rekvirenten eller staten etter kkl. § 73. Vi er videre enig i at pantets verdi bør fastsettes av tingretten.

Etter konkursrådets oppfatning bør det ikke åpnes for en ordning med innbetaling av lavere prosentsats enn 5 % i enkelte tilfeller. Konkursrådet er enig med departementet i at dette vil virke kompliserende. Etter Konkursrådets oppfatning er det viktig at reglene er så enkle som mulig slik at en unngår tvist og mer arbeid med ordningen enn nødvendig. Vi kan for øvrig ikke se at det er behov for å gjøre unntak i dette tilfellet. Konkursrådet kan på samme måte som departementet heller ikke se at det er behov for en regel om å godta sikkerhetsstillelse fremfor et kontantbeløp fra innløseren.

Innføring av en legalpantordning alene er imidlertid ikke tilstrekkelig. Selv om skyldnerens eiendeler svært ofte er pantsatt, finnes det mange boer hvor det likevel ikke finnes noen midler, eller hvor pantets verdi er så lavt at legalpantet ikke vil være tilstrekkelig.

Økning av rekvirentansvaret

Konkursrådet er enig med departementet i at rekvirentansvaret bør økes og at dette knyttes opp til grunnbeløpet i rettsgebyrloven.

Rekvirentansvaret har stått stille siden forskriften ble vedtatt i 1989 mens gebyrene for tingrettens behandling samtidig har økt, noe som har ført til at beløpet til disposisjon til bobehandlingen i dag er betydelig lavere enn i 1989. I samme periode har bobestyrers utgifter økt i takt med inflasjonen. Etter konkursrådets oppfatning er det derfor riktig å knytte rekvirentansvaret opp til grunnbeløpet i rettsgebyrloven. Dette vil være med på å sikre at rekvirentansvaret i framtiden følger med i forhold til andre økninger av utgifter og gebyrer.

Videre bør rekvirentansvaret settes så høyt at det sikrer samme bobehandling i dag som i 1989. Dette beløpet utgjør i følge departementet i 2001 kr. 28 485,50. Etter vår oppfatning vil det riktige være å sette rekvirentansvaret til 45 R (45 x 655 = 29 475).

Fond for boomkostninger

Konkursrådet mener det er et naturlig prinsipp at de midler som innbetales i forbindelse med registrering av en virksomhet kan benyttes til opprydning når det går galt med virksomheten. Registreringsgebyrene overstiger i dag omkostningene ved driften av registrene. Det vil derfor være naturlig at deler av overskuddet brukes til behandling av konkurser i de virksomhetene som er registrert. Det er for øvrig et EU-rettslig prinsipp at tjenester ikke skal koste mer for brukerne enn de faktiske kostnadene hos det offentlige. Dette prinsippet kan gjenomføres på to måter:

Den ene måten er at det kan trekkes til dette formål fra midler som inngår i samme år som trekket skjer. Den andre måten er at det gjøres en avsetning som det senere kan trekkes på. Den siste metoden innebærer at det teknisk sett opprettes et fond. Fondet kan administreres av Brønnøysundregistrene slik det er foreslått av departementet. Konkursrådet er videre enig i at gebyrplikten bare bør gjelde ved nyregistrering i Foretaksregisteret for alle foretak som er registreringspliktige etter foretaksregisterloven § 2-1.

Videre er Konkursrådet enig i at det bør være tingretten som innenfor rammen av de disponible midler, fastsetter om midler fra fondet i det enkelte tilfelle skal benyttes. Konkursrådet er enig i at det normalt bør være et maksimumsbeløp for hvert konkursbo og mener at dette passende kan settes til 45 R. Videre er vi enig i at fondet bare kan benyttes i tilfeller hvor det viser seg at bruk av legalpanteretten ikke vil være tilstrekkelig og at fondet også er subsidiært i forhold til rekvirentansvaret.

Konkursrådet mener at disse 3 ordningene som beskrevet ovenfor til sammen langt på vei vil kunne sikre tilstrekkelige midler til bobehandlingen. Sammen med de offentlige garantiordningene som allerede eksisterer vil dette kunne bidra til en bedre og mer forsvarlig bobehandling enn den mer overfladiske bobehandling vi ofte har i dag i de tomme boene.

Forsikringsordning, personlig ansvar for boomkostningene og sikkerhetsstillelse

Konkursrådet er på samme måte som departementet skeptisk til å innføre en obligatorisk forsikringsordning. Videre er vi negative til å pålegge eierne og styremedlemmene et personlig ansvar for utgifter til bobehandlingen. Vi er videre enig med departementet i at det ikke bør innføres en ordning med sikkerhetsstillelse for boomkostninger.

Andre endringer i konkurslovgivningen

Regler om tilbakesalg fra boet til skyldneren eller noen av dennes nærstående:

Konkursrådet har ikke innvendinger til at det innføres egne beslutningsprosedyrer for tilbakesalg fra boet til skyldneren så lenge reglene er utformet slik at det kan gjøres unntak i særskilte tilfeller. Det bør være bobestyrer som avgjør om det skal gjøres unntak fra bestemmelsen.

Konkursrådet er imidlertid uenig i at kunngjøringen må skje i en avis slik det er foreslått av departementet Dette er både gammeldags, tungvint og fordyrende. En slik kunngjøring vil dessuten ta tid. I mellomtiden løper massekrav på husleie. Etter vår oppfatning bør kunngjøringen kunne skje på internett eller på annen tilfredsstillende måte. Det viktige må være at også andre enn skyldneren eller skyldnerens nærstående får mulighet til å være med å by på eiendelene. Det bør være tilstrekkelig at minst 3 andre kjøpere har fått mulighet til å by på eiendelene.

Til departementets orientering kan opplyses at Konkursrådet arbeider med opprettelsen av en egen nettside tilknyttet vår hjemmeside, hvor bobestyrerne kan annonsere eiendeler, en såkalt ”Konkursbørs”. Rådet regner med at denne nettsiden vil være på plass i begynnelsen av 2002. Når denne nettsiden er opprettet må det etter vår oppfatning være tilstrekkelig at salget kunngjøres her eller på andre tilsvarende nettsteder.

Overdragelse av leiekontrakter til skyldnerens lokaler:

Konkursrådet støtter forslaget fremmet av Næringslovutvalget om at konkursboet skal kunne overdra leiekontrakten i forbindelse med overdragelse av skyldnerens virksomhet.

Innsending av sluttmelding til konkursregisteret etter konkursloven § 138 første ledd

Konkursrådet er enig i endringene i konkursloven § 138 første ledd og i forskiften om konkursregisteret § 5 annet ledd slik det fremkommer i departementets høringsnotat.

Endring av konkursloven § 138 annet ledd – sletting av foretak i Foretaksregisteret etter avsluttet bobehandling:

Konkursrådet er enig i at det bør foretas en opprydning med hensyn til sletting av sammenslutninger med ubegrenset ansvar. Konkursrådet er gjennom et samarbeid med Brønnøysundregistrene, gjort kjent med at Brønnøysundregistrene i samarbeid med Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet overveier endringer i de samme bestemmelsene. I denne forbindelse er det tenkt en ordning hvor foretak, stiftelser og sammenslutninger slettes umiddelbart etter konkursens avslutning.

Konkursrådet er usikker på hvilken løsning som er best, men påpeker at behandlingen av de ulike forslagene må samordnes.

ANDRE FORSLAG FRA KONKURSRÅDET

Konkursrådet benytter anledningen og kommer med et annet forslag til endringer som ikke er behandlet i Justisdepartementets høringsnotat.

Konkurskarantene

Konkursrådet har i uttalelse nr. 36 vedtatt 7. september 2001, foreslått at Justisdepartementets garantiordning mot økonomisk kriminalitet bør kunne benyttes til å prosedere saker om karantene i retten fra boets side.

I saker hvor bostyret foreslår konkurskarantene er det ofte ikke midler igjen til bobehandlingen etter at forslaget er fremsatt. Politiet som har partsrettigheter, engasjerer seg sjelden eller aldri i denne type saker. Tar skyldneren til motmæle i saken eller bostyrets opplysninger er ufullstendige, vil det ofte være behov for muntlige forhandlinger med bevisføring. Når verken boet eller politiet opptrer som motpart, har saken karakter av ren inkvisisjonsprosess. Dette er svært uheldig. Retten har heller ikke ressurser til å organisere en slik behandling på en tilfredsstillende måte. Dersom en kjennelse om karantene påkjæres viser rettspraksis at lagmannsrettene behandler sakene kontradiktorisk. Det er ingen som prosederer for karantene og utfallet blir ofte at kjennelsen om karantene blir omgjort og staten blir ilagt saksomkostningene. For å bøte på dette har Konkursrådet anbefalt at garantiordningen bør kunne benyttes.

Konkursrådet anbefaler videre at kreditorer som representrer en betydelig andel av fordringsmassen i boene bør ha anledning til å delta i prosessen om karantene med partsrettigheter. Det vises til uttalelse nr. 36 som er vedlagt. For øvrig vises det til Ot. prp. nr. 26 (1998-99) s. 137 annen spalte.