Uttalelse nr. 40 - Dagpenger i oppsigelsestid etter konkurs
Dagpenger i oppsigelsestid etter konkurs. Vedtatt av Konkursrådet 17. januar 2002.
På bakgrunn av en henvendelse har Konkursrådet blitt oppmerksom på at arbeidstakers rett til dagpenger ved konkurs løses forskjellig avhengig av om det er penger i boet eller ikke.
Problemet knytter seg til tilfeller hvor konkursboet har nok midler til å betale ut lønn til de ansatte for den del av oppsigelsestiden som har prioritet etter første klasse, jfr. dekningsloven § 9-3. I disse tilfeller blir ikke lønnsgarantiordning kontaktet ettersom de ansatte ikke har krav på ytterligere dekning fra lønnsgarantiordningen, som er begrenset til å dekke lønn med prioritet av første klasse etter deknl. § 9-3, jfr lønnsgarantiloven § 1, 3-ledd.
Når en bedrift går konkurs vil de ansatte ha krav på lønn fra arbeidsgiver i den avtalte oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden varierer etter hva som er avtalt med bedriften. Etter dekningslovens § 9-3 er imidlertid den fortrinnsberettigede del av lønn i oppsigelsestid begrenset til oppsigelsestiden i arbeidsmiljølovens § 58, nr. 1-4, med mindre oppsigelsesfristen er avtalt i tariffavtale.
Arbeidstakerenes lønnskrav for den del av oppsigelsestiden som går ut over prioritet av første klasse vil være et dividendekrav i boet. Dette kan for eksempel innebære at de ansatte, ved tre måneders avtalt oppsigelsestid, får 100% dekning for lønn i den første måneden, mens de for eksempel får dekket 2% dividende for lønnskravet for de to siste månedene i oppsigelsestiden. Det samme gjelder for arbeidstakere som ikke har prioriterte lønnskrav etter dekningsloven § 9-3, for eksempel lønn til daglig leder og vedkommendes nærstående.
Arbeidsmarkedsetaten har i disse tilfellene lagt til grunn at arbeidstakerne ikke har krav på dagpenger i oppsigelsestiden fordi de "har krav på lønn", jfr folketrygdloven § 4-3. Dette selv om dividendekravet vil være svært lavt.
Etter folketrygdlovens § 4-1 er formålet med dagpengene å gi "delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet". Etter folketrygdlovens § 4-3 ansees en "ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn".
Det fremgår av forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 2-1 (16.09.1998 nr. 890) at:
"Medlemmet kan få forskuttert dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav som er berettiget til dekning etter lov av 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., når dette ennå ikke er dekket"
Ettersom lønnsgarantiordningen ikke er kontaktet vil det i slike tilfeller ikke bli aktuelt med en forskuttering etter forskriftens § 2-1. Det er normalt uproblematisk at de ansatte ikke får dagpenger for den prioriterte del av lønnen i oppsigelsestiden. Denne skal dekkes raskt av boet, idet bobestyrer må prioritere behandlingen av dette kravet i saksbehandlingen.
Det er imidlertid mer betenkelig at de ansatte nektes dagpenger i oppsigelsestiden også for den del av oppsigelsestiden som er en uprioritert fordring. Det vil for det første normalt ta vesentlig lengre tid enn en måned før dividendekravet er beregnet. For det andre vil dividendekravet som regel være svært lavt. Resultatet blir etter dette at de ansatte ikke får tilført lønn eller substitutt for lønn i resten av oppsigelsestiden. Dette er etter Konkursrådets oppfatning uheldig og uten en tiltenkt begrunnelse.
Spørsmålet har vært behandlet av Trygderetten i avgjørelse. TRR-1996-03112. Her uttalte trygderetten:
"Hvorvidt AP faktisk og reelt har "krav på lønn" er derfor avhengig av konkursoppgjøret. Etter rettens syn må tidligere § 4-2 nr. 3 bokstav i tolkes i samsvar med dette. Dagpengeretten må derfor være avhengig av muligheten til faktisk også å få utbetalt lønn for aktuelle periode. Dersom AP ikke får dekket sitt lønnskrav i konkursboet må han ha rett til dagpenger på lik linje med arbeidsledige ellers, dog ikke forskuttering."
På tross av Trygderettens kjennelse praktiseres reglene fortsatt slik at ethvert dividendekrav for lønn i oppsigelsestiden utelukker rett til dagpenger. Det gjøres i praksis dog unntak i de tilfeller hvor bobestyrer erklærer at det vil bli utbetalt null i dividende. Dette kan imidlertid ikke gjøres hvis bobestyrer ikke er sikker på at det ikke blir dividende til uprioriterte krav.
Konkursrådet mener at regelverket og praktiseringen av regelverket bør gjennomgås og endres slik at arbeidstakere gis rett til dagpenger i oppsigelsestiden også i nevnte tilfeller. Dette kan dreie seg om midler til livsopphold som er av grunnleggende betydning for den enkelte. Konkursrådet forutsetter at Aetat vil tre inn i dividendekravet for skyldnerens lønn for de perioder utbetalingen gjelder.
Konkursrådet har tilskrevet Arbeids- og administrasjonsdepartementet med anmodning om å se nærmere på problemstillingene.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, etter Konkursrådets henvendelse, tilskrevet Aetat og bedt om at Aetat legger om sin praksis, slik at arbeidstakere med krav på dividende i oppsigelsestiden også har rett til dagpenger. Se nyhetsoppslag om departementets brev til Aetat.