1 INNLEDNING

2 INNSYN I DOKUMENTER SOM BEFINNER SEG HOS DOMSTOLEN
2.1 I hvilken grad har kreditorene, presse og publikum krav på innsyn i dokumenter hos domstolen?
2.2 I hvilken grad har skyldneren krav på innsyn i dokumenter hos domstolen?
2.3 Innsyn ut over hva den enkelte har krav på
2.3.1 I hvilken grad kan og bør skyldneren gis utvidet innsyn?
2.3.2 I hvilken grad kan andre enn skyldneren gis utvidet innsyn?

3 INNSYN I DOKUMENTER SOM BEFINNER SEG I FORVALTNINGEN
3.1 Innsyn i søknader om offentlige garantimidler
3.2 Innsyn i opplysninger i Konkursregisteret

4.0 INNSYN I BOETS OG SKYLDNERENS DOKUMENTER
4.1 Innsyn i boets dokumenter - dokumenter som er utarbeidet etter konkursåpning
4.1.1 I hvilken utstrekning har skyldneren krav på innsyn i boets dokumenter?
4.1.2 I hvilken utstrekning har tredjemann, herunder kreditorer, presse og publikum, krav på innsyn i boets dokumenter?
4.1.3 Kan boet gi innsyn selv om den som ber om innsyn ikke har krav på dette?
4.2 Innsyn i dokumenter som tilhører skyldnerens - dokumenter utarbeidet før konkursåpning
4.2.1 Gir konkursloven boet hjemmel til å utlevere og / eller gi andre innsyn i skyldnerens dokumenter?
4.2.2 Omfatter boets beslag skyldnerens dokumenter, og kan disse eventuelt selges?
4.3 Skyldnerens rett til innsyn i egne dokumenter
4.4 Kort om politiets innsynsrett i skyldneren og boets dokumenter

1 Innledning

Konkursrådet har i den senere tid fått flere henvendelser om innsyn i boets dokumenter. Henvendelsene gjelder både innsyn fra skyldneren, kreditorer og utenforstående. Rettsmøter og skiftesamlinger er i utgangspunktet offentlige. Konkursloven inneholder imidlertid ikke regler om innsyn i boets dokumenter.

Med innsyn siktes det i det følgende til både gjennomlesning og utlevering av kopier. Det foreligger ikke formkrav for hvordan innsyn gis, ut over reglene i tvml § 135. Med boets dokumenter siktes det til dokumenter som enten er i retten, i bostyrers eller i skyldnerens besittelse. Innsyn i opplysninger om boet, og i dokumenter som befinner seg i forvaltningen vil også bli behandlet, herunder tilgang til opplysninger i Konkursregisteret.

Fremstillingen i det følgende er ment som en oversikt over de regler som regulerer innsyn i boets dokumenter.

2 Innsyn i dokumenter som befinner seg hos domstolen

Offentlighetsloven kommer ikke til anvendelse for saker som er til behandling etter ”rettspleielovene”, jf. offentlighetsloven § 1 tredje ledd. I forskrift 14. februar 1986 nr. 351 del IV nr 2 defineres rettspleielovene som ”straffeprosesslovene, domstolloven, tvistemålsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven), jordskifteloven og rettsgebyrloven”. Saker som behandles etter konkursloven er dermed unntatt fra offentlighetslovens virkeområde. Innsyn i saker hos domstolene som behandles etter konkursloven reguleres etter reglene om offentlighet i rettspleien, i hovedsak regelen i tvistemålsloven § 135.

Dokumenter som har tilknytning til domstolenes forvaltningsmessige oppgaver, og som ikke behandles etter en rettspleielov, omfattes imidlertid av offentlighetsloven, jf. forskrift 14. februar 1986 nr. 351 del IV nr 1.

2.1 I hvilken grad har kreditorene, presse og publikum krav på innsyn i dokumenter hos domstolen?

Enhver har etter tvistemålsloven § 135 annet ledd rett til å få utskrift av rettsboken fra rettsmøter som har gått for åpne dører. Dette innebærer at kreditorer, presse og publikum, uten nærmere begrunnelse har krav på utskrift av rettens kjennelser, rettsbok fra skiftesamlinger og utlodning fra konkursboet. [1] Opplysninger som ikke er ført i rettboken faller imidlertid utenfor innsynretten etter § 135 annet ledd. Dette innebærer bl.a. at korrespondanse mellom bostyrer og retten, boinnberetningen og rapport fra revisor faller utenfor innsynsretten. For å ha krav på innsyn i disse dokumentene må den som krever innsyn ha ”rettslig interesse” i det aktuelle bo, jf tvml. § 135 første ledd.

I tillegg til krav på innsyn etter tvml § 135 andre ledd, kan en kreditor ha krav på utvidet innsyn etter § 135 første ledd, dersom kreditoren har ”rettslig interesse” i den aktuelle sak.

Hvorvidt en kreditor har ”rettslig interesse” beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er i forarbeidene antatt at vilkåret om rettslig interesse ikke alene er oppfylt ved å være kreditor.[2] En kreditor med en uprioritert fordring har normalt ikke rettslig inntresse i et bo hvor det er åpenbart at det bare er midler til dekning av boomkostningene eller de prioriterte kreditorene. Derimot vil en kreditor ha ”rettslig interesse” i spørsmål under bobehandlingen i den grad bobehandlingen har faktisk eller rettslig betydning for kreditoren for eksempel fordi det er utsikt til dividende for kreditoren.

Tvistemålsloven § 135 inneholder, i motsetning til straffeprosessloven § 28 annet ledd, ikke regler om tidsbegrensing for innsynsretten. Dersom rettsboken er overlevert til Statsarkivet reguleres innsynsretten av arkivloven.

Det er ikke gitt forskrifter om gebyr for utskifter og kopier, jf. rettsgebyrloven § 27. Dette betyr at domstolene ikke kan kreve gebyr for utskrift av rettsboken e.l.[3]

Som nevnt under punkt 2 omfattes dokumenter som har tilknytning til domstolenes forvaltningsmessige oppgaver, og som ikke behandles etter en rettspleielov, av offentlighetsloven. Trolig må rettens behandling av søknad fra bostyrer om garantimidler etter Justisdepartementets garantiordning anses for å være en slik forvaltningsmessig oppgave[4]. I utgangspunktet kan enhver derfor kreve innsyn i slike søknader. Unntak vil kunne gjelde for søknader som omhandler mulige straffbare forhold i tilknytning til konkursdebitors virksomhet i medhold av offl. § 6 første ledd nr. 5 eller for opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt.

2.2 I hvilken grad har skyldneren krav på innsyn i dokumenter hos domstolen?

Skyldneren har krav på innsyn i likhet med ”enhver”, jf overfor under pkt 2.1. I tillegg til dette kan skyldneren ha krav på utvidet innsyn etter reglene i § 135 første ledd. Etter tvistemålsloven § 135 første ledd har parter og personer med rettslig interesse, ”rett til på rettens kontor å undersøke rettsbøker og dokumenter som vedkommer saken, og kan forlange utskrifter av dem”.

Skyldneren er ”part” i behandlingen av åpning av konkurs og vil i denne forbindelse bli underrettet og få oversendt sakens dokumenter (konkursbegjæring og kjennelse m.m.). Etter konkursåpning er imidlertid ikke skylderen uten videre direkte part i bobehandlingen.[5] Skylderen vil naturlig være ”part” i f.eks. spørsmål om boets beslagsrett etter dekningsloven kapittel 2.

I Ot.prp. nr 50 uttales det;
Adgangen til å gjøre seg kjent med de dokumenter som befinner seg i skifteretten, reguleres av tvistemålsloven § 135 første ledd. Adgangen er begrenset til sakens parter og tredjemenn med rettslig interesse, med mindre partene samtykker. Partsbegrepet kan være noe uklart ved insolvensbehandling. Ved konkurs er vel skyldneren personlig neppe part generelt (bortsett fra spørsmål om åpning o a), men han vil ofte være berørt på en slik måte at han har rettslig interesse. Fordringshaverne antas ikke generelt å ha rettslig interesse, men vil kunne være berørt på en slik måte at kravet er oppfylt.

Selv om skyldneren ikke er part i alle spørsmål under bobehandlingen, vil vedkommende likevel ofte ha en ”rettslig interesse” i bobehandlingen.[6] Bobehandlingen vil i mange tilfeller ha innvirkning på skyldnerens økonomiske stilling. Dette kommer særlig til syne ved personlige skyldnere som fortsatt er ansvarlig for restgjelden etter bobehandlingens avslutning og dermed har en interesse av bobehandlingen. Også juridiske personer vil kunne ha en interesse i bobehandlingen ved at f.eks. styremedlemmer og daglig leders handlinger er tema i et omstøtelsessøksmål.

Innsyn etter § 135 første ledd omfatter innsyn i rettsboken, herunder rettens avgjørelser (dommer, kjennelser og rettsboken for skiftesamlinger). I tillegg åpner § 135 opp for innsyn i ”dokumenter som vedkommer saken”. Dette omfatter både innberetninger og revisorinnberetninger og revisorrapporter utarbeidet for boet. Korrespondanse mellom retten og bostyrer og øvrige boorganer er imidlertid ikke uten videre omfattet av innsynretten etter § 135.[7] Skylderen har for eksempel ikke krav på innsyn i korrespondanse hvor strategi i bobehandlingen diskuteres. Boet kan også ellers ha behov for å ha en fortrolig kommunikasjon med retten.

I Eidsivating lagmannsretts kjennelse 27.06.89 førte skylderen begjæring om innsyn ikke frem. Skylderen krevde bl.a. innsyn i, korrespondanse mellom skifteretten og bostyrer, rettens interne notater (kladder og skiftesamlinger) og møteprotokoller fra møter med skylderen. Retten viste til at dette var dokumenter som var av en slik karakter at de kan unndras fra innsynsretten etter tvistemålsloven § 135. Når det gjaldt skylderens krav om innsyn i en intern revisorrapport, fant retten at skylderen ikke hadde påvist å ha rettslig interesse i innsyn i denne og innsyn ble derfor ikke gitt. [8]

Skyldneren har etter Konkursrådets oppfatning en ubetinget rett til innsyn i boinnberetningen. I henhold til konkursloven § 120 nr. 5. I og med at skyldneren etter § 120 annet ledd annet punktum skal avgi en erklæring om hvorvidt opplysningene i innberetningen om skyldneren økonomiske forhold er riktig og utømmende, forutsetter dette at skyldneren må få gjennomgå innberetningen. Den naturlige fremgangsmåten vil være at skylderen får oversendt et utkast til innberetning til uttalelse.

2.3 Innsyn ut over hva den enkelte har krav på

2.3.1 I hvilken grad kan og bør skyldneren gis utvidet innsyn?

I forarbeidene uttales det at ”skifteretten kan gi adgang til dokumenter og opplysninger i videre utstrekning enn det som følger av tvistemålsloven §135”.[9] Hvorvidt det skal gis innsyn ut over det skyldneren har krav på etter tvml § 135 er opp til rettens skjønn. Innsyn i boets dokumenter er grunnleggende for at skyldneren skal kunne ivareta sine interesser under bobehandlingen og innsyn bør derfor som hovedregel gis. Det er her nekting av å gi skyldneren innsyn som må begrunnes. Det kan være grunn til å nekte innsyn i tilfeller hvor innsyn er i konflikt med kreditorenes interesser eller boets strategi. Det vil for eksempel normalt være grunn til å nekte innsyn i korrespondanse mellom retten og Justisdepartementet i forbindelse med søknad om garantimidler for videre bobehandling og gransking ved mistanke om økonomisk kriminalitet. Det uttales i forarbeidene at skylderen ikke har noen klagerett over domstolens beslutning om ikke å gi innsyn ut over de dokumenter skylderen har krav på innsyn i etter tvml § 135.

2.3.2 I hvilken grad kan andre enn skyldneren gis utvidet innsyn?

Det er i utgangspunktet opp til domstolens skjønn å gi utvidet innsyn ut over det den enkelte har krav på, såfremt slikt innsyn ikke vil være i strid med domstolenes taushetsplikt etter domstolsloven § 63a.

Domstolene er etter § 63a underlagt taushetsplikt for det første om opplysninger om ”noens personlige forhold”. Dette omfatter både opplysninger om skyldneren og andre personer som er involvert i konkursboet, jf. ordlyden ”noens…”. Forretningsmessige forhold faller imidlertid utenfor domstolens taushetsplikt. Dette innebærer at de fleste opplysninger i en bobinberetning for et aksjeselskap normalt ikke er omfattet av taushetsplikten.[10] For det andre er domstolen pålagt taushetsplikt om ”tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.” Taushetsplikten omfatter likevel ikke opplysninger som er ”kommet frem i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse”, jf annet ledd. For en nærmere gjennomgang av domstolenes taushetspliktet viser Konkursrådet til spesiallitteraturen på området.[11]

Ved vurderingen om hvorvidt andre enn skyldneren bør gis utvidet innsyn, må utgangspunktet være at den som ber om innsyn kan påvise et legitimt behov for innsyn i de aktuelle dokumenter.

3 Innsyn i dokumenter som befinner seg i forvaltningen

3.1 Innsyn i søknader om offentlige garantimidler.

Ved søknad om offentlige garantimidler til fortsatt bobehandling kan det reises spørsmål om skyldneren har krav på innsyn i henhold til forvaltningslovens regler.[12] Etter forvaltningsloven § 18 har en ”part” rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. En søknad om garantimidler er i utgangspunktet et forhold mellom boet som eget rettsubjekt og forvaltningsorganet. Selv om avgjørelsen av å stille garantimidler eller ikke, kan ha innvirkning på skyldnerne, for eksempel i form av at mistanke om straffbare forhold blir gransket nærmere, retter avgjørelsen seg ikke direkte mot skylderen, jf partsdefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd, bokstav e. Det er derfor etter Konkursrådets oppfatning ikke naturlig å si at skyldneren er part i en garantisøknad slik at han har partsinnsyn. Beslutningen om å stille garantimidler til disposisjon har primært betydning for boet og boets videre arbeid. Avgjørelsen om å stille garantimidler er ikke ”bestemmende” for skyldnerens ”rettigheter eller plikter”, jf. § 2 første ledd bokstav a og b. Avgjørelsen er følgelig heller ikke et enkeltvedtak i forhold til skyldneren og reglene om partsinnsyn i § 18 kommer dermed ikke til anvendelse jf. forvaltningsloven § 3 første ledd.

Søknader om garantimidler er i utgangspunktet omfattet av offentlighetsloven. Dette innebærer at enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i en bestemt søknad, jf offl. § 2 annet ledd. Innsynsretten vil, foruten selve søknaden, omfatte eventuelle vedlegg, slik som rettsbøker, innberetninger og korrespondanse. Det generelle unntak fra lovens virkeområde for saker som behandles etter rettspleielovene, kommer ikke til anvendelse på denne type dokumenter,[13]

Søknader som omhandler mulige straffbare forhold i tilknytning til konkursdebitors virksomhet, først og fremst søknader under Justisdepartementets garantiordning for fortsatt bobehandling ved mistanke om økonomisk kriminalitet, vil kunne unntas fra offentlighet i medhold av offvl. § 6 første ledd nr. 5. I praksis unntar Justisdepartementet sjeldent søknader eller tilsagnsbrev som mottas i kopi fra domstolen fra offentlighet etter denne bestemmelsen.

For øvrig vil opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt være unntatt fra offentlighet, jf offvl. § 5a. Dersom søknaden eller vedlegg til denne inneholder opplysninger om noens personlige forhold eller om forretningshemmeligheter, vil disse opplysninger være omfattet av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13. For nærmere gjennomgang av taushetsreglene vises til litteraturen på området.[14]

3.2 Innsyn i opplysninger i Konkursregisteret

Konkursregisteret er opprettet med hjemmel i konkursloven § 144 og nærmere regler om registeret er gitt i konkursregisterforskriften. Konkursregisteret inneholder bl.a. opplysninger personer og foretak som har gått konkurs, herunder opplysninger om stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i foretaket, konkurskarantene og opplysninger fra bostyrers innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Se nærmere om konkursregisterets innhold i konkursregisterforskriften § 3.

Enhver har etter forkriften § 10 første ledd krav på innsyn i opplysninger om:

• personer, foretak, stiftelser og andre sammenslutninger som er gått konkurs,
• aksjeselskaper som tvangsavvikles etter konkurslovens regler,
• foretakets nåværende og eventuelle tidligere firma og adresse siste år, stilling eller bransje, grunnlag for konkursen, rettens navn, dato for konkursåpning eller kjennelse om tvangsoppløsning, saksnummer, bostyrer, borevisor, tid og sted for første skiftesamling, frist for fordringsanmeldelser og fristdagen,
• stiftere, eiere, daglig leder, styreleder og revisor eller regnskapsfører,
• om daglig leder og styrelederen har lederansvar eller styreverv i andre foretak,
• om ilagt konkurskarantene,
• dato for avsluttet bobehandling og om bobehandlingen er innstilt og med hvilken hjemmel, om det er foretatt utlodning og med hvilken dividende.

Domstolene, politi- og påtalemyndigheten, bostyrere i konkursbo, Kredittilsynet, skatte- og avgiftsmyndighetene og den opplysningene gjelder, er gitt utvidet innsyn i registeret. Se nærmere § 10 tredje ledd.

Etter forskriften § 10 annet ledd skal det ved forespørsel til registeret oppgis ”sikker identifikasjon”. Dette er av Brønnøysundregistrene praktisert slik at den person eller det foretak som etterspørres må være individualisert med enten fødselsdato eller organisasjonsnummer. Kravet om ”sikker identifikasjon” er til hinder for listeutskrifter, f.eks. lister over konkurser åpnet i et distrikt.

Konkursrådet har i notat 12.11.02 til Justisdepartementet foreslått å oppheve kravet om sikker identifikasjon (Rasjonalisering av konkursbobehandlingen ved bruk av elektronisk kommunikasjon). Konkursrådet foreslår at de fleste opplysninger i konkursregisteret bør være tilgjengelig på Internett. Det er etter rådets oppfatning uansett lite hensiktsmessig at for eksempel skattemyndighetene skal være avskåret fra å få ut lister over konkurser åpnet i et distrikt. Notatet er sendt på høring fra Justisdepartementet.

Opplysninger i konkursregisteret er offentlig tilgjengelig i fem år etter avsluttende kjennelse eller utlodning, jf. forskriften § 11 første ledd. Etter ti år er opplysningene bare tilgjengelig for forskning og den opplysningene gjelder, jf. forskriften § 11 annet ledd.

Konkursregisteret administreres av Brønnøysundregistrene. Konkurskunngjøringer blir fortløpende lagt ut på Brønnøysundregistrenes hjemmeside, www.brreg.no

4 Innsyn i boets og skyldnerens dokumenter

Skyldneren og boet er to selvstendige rettsubjekter. Konkursåpning endrer ikke skyldnerens status som eget rettsubjekt, selv om skyldnerens handlefrihet begrenses etter konkurslovens regler. Det blir derfor i det følgende sondret mellom boets dokumenter og skyldnerens dokumenter. Med boets dokumenter siktes det til dokumenter som er i boets besittelse og er utarbeidet av boet eller fremkommet under bobehandlingen, dvs. etter konkursåpning. Dette kan f.eks. være korrespondanse fra tredjemann til boet, revisorrapporter eller utkast til innberetning. Med skylderens dokumenter siktes det til dokumenter som er utarbeidet av skyldneren eller andre før konkursåpning. Dette vil for eksempel være styreprotokoller og korrespondanse til og fra skyldneren. I det følgende blir det derfor sondret mellom dokumenter som er utarbeidet før konkursåpning og dokumenter utarbeidet etter konkursåpning.

4.1 Innsyn i boets dokumenter – dokumenter som er utarbeidet etter konkursåpning

Tvistemålsloven § 135 annet ledd kommer ikke til anvendelse for dokumenter som er i bostyrers besittelse. Verken konkursloven eller annen lovgivning gir hjemmel for et rettskrav på innsyn i boets dokumenter. Dersom det er reist søksmål vil imidlertid edisjonsreglene i tvml. §§ 250 og 251 komme til anvendelse også for innsyn i boets dokumenter. Konkursrådet nøyer seg her til å vise til spesiallitteraturen og går ikke nærmere inn på edisjonsreglene i det følgende.

På den annen side finnes det i utgangspunktet ikke regler som setter generelle begrensninger i boets adgang til å gi innsyn i sine dokumenter. Boet har dermed som hovedregel adgang til å gi innsyn i boets dokumenter. Omfanget av boets adgang til innsyn må ikke komme i konflikt med formålet med bobehandlingen som etter kkl § 85 første ledd er å ”vareta fordringshavernes felles interesse”, eller være i strid med taushetsreglene.

4.1.1 I hvilken utstrekning har skyldneren krav på innsyn i boets dokumenter?

Skyldneren har et visst behov for innsyn i boets dokumenter. Dette gjelder både for å kunne ivareta egne interesser og for å kunne korrigere og supplere opplysningene i boet. Dette taler i seg selv for at skyldneren bør ha rett til innsyn i boets dokumenter. I forarbeidene til konkursloven uttales det at skyldneren ”regelmessig bør gis de opplysninger som ønskes”, selv om konkursloven ikke inneholder generelle regler om skyldnerens innsynsrett.[15] Spørsmålet er behandlet i en kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett.[16] Retten viste her til uttalelser fra Brækhus om at skyldnerens innsynsrett ”må utøves slik at den ikke vanskeliggjør den normale saksgang under bobehandlingen, og bestyreren må også kunne ta forholdsregler for å sikre at viktige dokumenter ikke blir ødelagt eller endret av skyldneren".[17] I den aktuelle sak førte ikke skyldnerens krav på innsyn i regnskapsmateriellet frem under henvisning til at praktiske og økonomiske betenkeligheter var mer tungtveiende enn skyldnernes behov for innsyn.

Spørsmål om en loddeiers innsyn i et insolvent dødsbo (Anders Jahres dødsbo) var tema i Høyesteretts avgjørelse gjengitt i Rt 2003 s 757. Høyesterett tiltrådte lagmannsrettens oppfatning av at vurderingen av å gi innsyn beror på en avveining mellom kreditorene og loddeiers interesser der det skal svært tungtveiende grunner til for å nekte en loddeier innsyn i boets dokumenter. I den aktuelle sak førte ikke loddeiers begjæring om innsyn frem. I et insolvent dødsbo er det kreditorene som har den overveiende økonomiske interesse i bobehandlingen og kreditorenes interesse er derfor av en større relativ vekt enn loddeiers interesser. Dette resonnementet kan også videreføres til et konkursbo. Kreditorenes interesser i et konkursbo er av større relativ vekt enn skylderens interesser. Dette taler for at dersom innsyn kommer i strid med kreditorenes interesser er kreditorenes interesser utslagsgivende.

På bakgrunn av rettspraksis kan man si at skyldnerens innsyn må bero på en konkret avveining mellom skyldnerens behov for innsyn på den ene side og boets interesser på den annen. Ved motstrid mellom skyldnerens behov for innsyn på den ene side og kreditorene og boets interesser på den annen side, er kreditorene og boets interesser av relativt større vekt enn skyldnerens interesser.

Hvorvidt skyldneren skal gis innsyn er opp til bostyrers skjønn. I en kjennelse fra Gulating lagmannsrett 20.01.1995 om skylderens innsyn, uttalte retten, sitat;

”Ytterligere understreker lagmannsretten at hvor bostyrer har gitt en konkret begrunnelse for hvorfor et dokument unntas fra innsyn, og denne begrunnelse er holdbar, vil domstolen måtte vise varsomhet med å fravike bostyrers vurdering av i hvilke grad innsyn vil være til skade for bobehandlingen. Det vises til at det er bostyrer som har førstehånds kjennskap til bobehandlingen og til at behovet for hemmeligholdelse kan gjøre det vanskelig med en utførlig argumentasjon fra bostyrers side. Av den grunn finne lagmannsretten det hensiktsmessig å knytte gjennomgangen av de enkelte dokumenter til bostyrers begrunnelse for å unnta hvert enkelt.”

Skylderens krav om innsyn ført e i den aktuelle sak ikke fram. Retten viste til at retten ikke hadde ”faktiske holdepunkter for å tilsidesette bostyrers vurdering av nødvendigheten av å holde opplysningene tilbake”.[18]

4.1.2 I hvilken utstrekning har tredjemann, herunder kreditorer, presse og publikum, krav på innsyn i boets dokumenter?

Spørsmålet om kreditors innsyn var tema for Gulating lagmannsretts kjennelse 25.07.1996.[19] En kreditor fremmet her krav om innsyn i alle dokumenter i boet. Vurderingstemaet for lagmannsretten var i hvilken grad en kreditor hadde generell innsynsrett, og eventuelt hvilke betingelser og begrensninger det måtte være i en slik rett. Kravet om innsyn førte ikke frem. Retten viste til at det ikke forelå hjemmel for å kreve innsyn i boets dokumenter. Kjennelsen ble påkjært til Høyesterett som forkastet kjæremålet.[20] Ut fra dette er det heller ikke grunnlag for å hevde at tredjemann, herunder presse og publikum, har krav på innsyn i boets dokumenter.

4.1.3 Kan boet gi innsyn selv om den som ber om innsyn ikke har krav på dette?

I hvilken utstrekning noen har rettskrav på innsyn i boets dokumenter, er drøftet i punktene 4.1.1 og 4.1.2 ovenfor. Spørsmålet blir så om boet har rettslig adgang til å gi innsyn ut over dette. I forhold til skyldneren er det ovenfor konkludert med at innsynsretten er undergitt et hensiktsmessighetsskjønn fra bostyrers side, og det er følgelig ikke nødvendig å drøfte skyldnerens situasjon ytterligere.

I forhold til tredjemann er det derimot grunn til å undersøke om, og i tilfelle i hvilken utstrekning, boet kan gi innsyn til noen som ikke har rettslig krav på dette. Krav om innsyn vil normalt bli fremsatt overfor bostyrer, som i praksis vil være advokat.

Advokater er pålagt taushetsplikt for opplysninger som er ”betrodd” advokaten ”i stillings medfør”, jf strl § 144. Under en konkursbobehandling foreligger det ikke et klient – advokat forhold mellom bostyrer og skyldneren. Dette taler i seg selv for at ikke taushetsplikten kommer til anvendelse. Dessuten plikter skyldneren etter konkursloven § 101 å gi opplysninger til bostyrer og disse opplysningene er dermed ikke ”betrodd” bostyrer. Det er på denne bakgrunn antatt at advokaters alminnelige taushetsplikt ikke gjelder ved konkursbobehandling.[21]

Boorganene, herunder bostyrer, er etter konkursloven § 160 pålagt taushetsplikt om ”skyldnerens personlige forhold”. Kreditorene og debitor er imidlertid ikke underlagt taushetsplikt.[22] Opplysninger om en juridisk person er ikke underlagt taushetsplikt. Derimot vil opplysninger om daglig leder, styremedlemmer eller andre fysiske personer omfattes av taushetsplikten.[23] Hva som regnes som ”personlige forhold” er ikke nærmere angitt i lovteksten. I følge forarbeidene faller opplysninger om skyldnerens økonomiske forhold utenfor begrepet ”personlige forhold”.[24] Dette innebærer at sentrale opplysninger i boinnberetningen om for eksempel skyldnerens foretningsførsel kan gis innsyn uten at dette kommer i strid med taushetsplikten. Ved personlige konkurser er imidlertid grensen mellom personlig og økonomiske forhold flytende. For eksempel opplysninger om at konkursen skyldes at skyldneren grunnet langvarig alkoholmissbruk ikke har vært i stand til å drive næringsvirksomhet vil falle innenfor rammen av hva som regnes som personlige forhold og dermed kan være underlagt taushetsplikt. Forarbeidene nevner som eksempel på personlige forhold ”detaljerte opplysninger om debitors helse, sinnstilstand, ekteskapelige og familiemessige forhold.”[25] Taushetsplikten etter konkursloven § 160 gjelder imidlertid ikke i større utstrekning enn at den ”er forenelig med bobehandlingen”. Hvor langt taushetsplikten rekker er med dette underlagt et vidt skjønn fra boorganenes side.[26]

Bostyrers vurdering må ta utgangspunkt i at bostyrer arbeider på oppdrag fra retten og at boets oppgave og legitimasjon er nærmere definert i konkursloven § 85. Vurderingstema med hensyn til hvorvidt innsyn skal gis, må være om innsynet er forenlig med kreditorfellesskapets interesser og boets oppgaver etter § 85 første ledd.

Konkursrådet legger etter dette til grunn at spørsmålet om innsyn i boets dokumenter for tredjemann er undergitt boets (bostyrers) diskresjonære skjønn, innenfor de rammer som er beskrevet ovenfor. Selv om innsyn i et konkret tilfelle anses å være forenelig med kreditorfellesskapets interesser og boets oppgaver, må det etter Konkursrådets oppfatning vurderes hvorvidt det er tilstrekkelig grunn til å gi innsyn.

Ved vurderingen av om innsyn er i samsvar med de interesser boet forvalter, må omstendigheter som kan medføre at skyldneren nektes innsyn, jf pkt. 4.1.1 ovenfor, gjøre seg gjeldende med ennå større tyngde i forhold til tredjemann.

I forhold til det diskresjonære skjønn som skal utøves, må det blant annet legges vekt på arten av de opplysninger som det ønskes innsyn i. Selv om bostyrer forutsetningsvis har konkludert med at innsyn ikke vil være i strid med taushetsplikten etter kkl. § 160, må det legges særlig vekt på hvorvidt opplysningene er (person)sensitive. Det må blant annet være av betydning hvorvidt innsyn – ut fra innsynsbegjæringens oppgitte formål - må antas å medføre ytterligere spredning av opplysningene.

Som generell hovedregel er Konkursrådet av den oppfatning at det bør vises tilbakeholdenhet med å gi innsyn i saksdokumentene. Den som begjærer innsyn må i et hvert fall påvise et legitimt behov for innsyn, jf tilsvarende i pkt, 2.3.2 ovenfor.

Et antatt praktisk spørsmål vil gjelde innsyn i utkast til boinnberetninger. Slikt innsyn bør som hovedregel ikke gis uten at skyldneren har hatt mulighet til å uttale seg om dette. [27]

4.2 Innsyn i dokumenter som tilhører skyldnerens – dokumenter utarbeidet før konkursåpning.

Under bobehandlingen vil boet regelmessig få tilgang til en rekke dokumenter som er utarbeidet av eller for debitor forut for konkursåpning. I medhold av kkl. § 80 skal bostyrer sikre skyldnerens regnskaper og regnskapsmateriale. Etter kkl. § 101 er skyldneren forpliktet til blant annet å fremskaffe ”korrespondanse, regnskapsbilag og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen”. For øvrig vil boet kunne få faktisk besittelse av en rekke dokumenter som følge av at skyldnerens forretningslokaler stenges og eventuelt forsegles.

Spørsmålet som behandles nedenfor er hvorvidt boet har rettslig adgang til å gi tredjemann innsyn i skyldnerens dokumenter. Skyldneres egen rett til innsyn omtales nedenfor under punkt 4.3, og innsyn for politiet og påtalemyndigheten under punkt 4.4.

4.2.1 Gir konkursloven boet hjemmel til å utlevere og / eller gi andre innsyn i skyldnerens dokumenter?

Verken konkursloven eller annen lovgivning regulerer uttrykkelig spørsmålet om boet har adgang til å gi andre innsyn i eller utlevere skyldnerens dokumenter. Ut over taushetsreglene, er det på den annen side heller ingen eksplisitte forbud mot dette. I utgangspunktet står således tredjemanns adgang til innsyn i skyldnerens dokumenter i samme stilling som for boets dokumenter, jf punkt 4.1.2 og 4.1.3 ovenfor.

Innsyn for tredjemann må således for det første vurderes opp mot boets interesser og kompetanse etter kkl. § 85. Dernest må boet foreta en skjønnsmessig vurdering av om begjæringen bør etterkommes, jf punkt 4.1.3 ovenfor. Konkursrådet anser det klart at adgangen til å gi tredjemann innsyn i skyldnerens dokumenter ikke bør være mer omfattende enn for boets dokumenter. Derimot kan mye tale for å være mer restriktiv når det dreier seg om skyldnerens dokumenter.

Etter Konkursrådets oppfatning bør innsyn i skyldnerens dokumenter som hovedregel ikke gis, med mindre boet har en egeninteresse i at vedkommende tredjemann gis innsyn. Egeninteresse vil eksempelvis foreligge dersom boet samarbeider med en eller flere kreditorer om å forfølge en sak, slik at det foreligger felles interesse med hensyn til utfallet.

Dersom boet ikke har egeninteresse i å gi innsyn, eksempelvis i skyldnerens styreprotokoller, bør dette normalt ikke gis med mindre det foreligger samtykke fra skyldneren. For aksjeselskaper antas selskapets siste styreformann å være rette vedkommende til å gi slikt samtykke.

4.2.2 Omfatter boets beslag skyldnerens dokumenter, og kan disse eventuelt selges?

Boets beslagsrett omfatter ”ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”, jf deknl. § 2-2. Skyldnerens forretningsdokumenter er antatt å falle utenfor beslagsretten etter denne bestemmelse, jf Andenæs, Konkurs (1999) side 50 med videre henvisninger. Dette må gjelde selv om enkelte dokumenter i særlige tilfelle skulle anses å ha en økonomisk verdi, eksempelvis fordi en kreditor er villig til å betale for skyldnerens styreprotokoller. I den utstrekning dokumentene ikke inngår i konkursbeslaget, er boet ikke i posisjon til å avhende disse. Reglene om boets beslagsrett anses således ikke å gi boet større rettigheter i forhold til skyldnerens forretningsdokumenter enn kkl. §§ 80 og 101. I forhold til tredjemann vil boet følgelig være avskåret fra å forføye over dokumentene på annen måte enn beskrevet i punkt 4.2.1 ovenfor.

4.3 Skyldnerens rett til innsyn i egne dokumenter

Konkursåpning innebærer at skyldnerens rådighet over egne eiendeler blir innskrenket, jf. kkl. § 100. Skylderens regnskaper og eiendeler herunder dokumenter skal dessuten sikres, jf. konkursloven § 80. I dette ligger det at skyldnerens rådighet og tilgang til egne dokumenter begrenses helt eller delvis.

Under bobehandlingen kan skyldneren, for å ivareta sine interesser, ha behov for innsyn i egne dokumenter som han fysisk er avskåret fra. En skyldners krav på innsyn i egne dokumenter var tema for Eidsivating lagmannsretts kjennelse, sitert under pkt 4.1.1.[28] Skyldneren krevde her innsyn i hele bomassen. Skyldnerens krav førte ikke frem. Lagmannsretten viste til at praktiske og økonomiske betenkeligheter ved å gi innsyn i det aktuelle tilfellet, var mer tungtveiende enn skylderens behov for innsyn.

Det heter videre i kjennelsen at ”selv om debitor studerer regnskapene med bilag på bestyrerens kontor, er man ikke dermed sikret "at viktige dokumenter ikke blir ødelagt eller endret av skyldneren". Da måtte bobestyreren i tilfelle ha vakt på kontoret. Gjennomgangen vil etter omstendighetene kunne ta lang tid. Opplegget forutsetter også disponibel kontorplass. (….). Skal bobestyreren være forpliktet til å bære omkostningene med denne reproduksjon, må det anvises ham en måte å få disse omkostningene dekket. Det er også tale om et omfattende arbeid som det synes vanskelig å kunne pålegge bobestyreren uten hjemmel. ”

Utgangspunktet for vurderingen av skyldnerens krav på innsyn, må etter dette være at skyldneren har krav på innsyn så langt dette ikke vanskeliggjøre den normale saksgang under bobehandlingen. På samme måte som ved spørsmålet om å gi skyldneren innsyn i boets dokumenter, er bostyreren ved avgjørelsen av den enkelte begjæring tillagt en betydelig skjønnsadgang, jf. punkt 4.1.1 ovenfor.

4.4 Kort om politiets innsynsrett i skyldneren og boets dokumenter

Bostyrer plikter etter konkursloven § 122a annet ledd å bistå påtalemyndigheten med å fremskaffe opplysninger og dokumenter til bruk i politiets etterforskning. Dette innebærer at politiet har krav på innsyn så langt regler om taushetsplikt overfor tredjeperson ikke er til hinder for slikt innsyn. Se nærmere Konkursrådets anbefaling – ”Behandling av straffbare forhold begått i forbindelse med konkurs”.

---