Uttalelsen er ikke oppdatert i forhold til endringer i lovgivningen (se rød tekst under).

§ 12-8 i aksjeloven av 1976 er videreført i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-7 som trådte i kraft 1. januar 1999.

Skattefogden i Buskerud har i et brev til Finansdepartementet januar 1995 opplyst at man i flere konkursboer etterhvert har oppdaget at det saneres betydelig med både offentlig gjeld og gjeld til leverandører, mens pantekreditorer ved flere anledninger går skadefrie ut av en konkurs.

Bakgrunnen for dette er at det opprettes et nytt AS med minimal aksjekapital som fortsetter i samme bransje, i samme lokaler og som overtar bankgjelden. Det nye selskapet "kjøper" eiendelene fra det gamle selskapet, men verdsettelsen av eiendelene tåler ofte ikke dagens lys, da gjelden som overtas ikke stemmer overens med de aktiva som "kjøpes". I realiteten har det nye selskapet overtatt gammel gjeld bl.a. for å unngå at kausjoner gjøres gjeldende og muligens også for at bankene ikke skal ta tapene der og da fordi andre kreditorer gjør det. I den tiden som selskapet drives foretas det en nedbetaling av gammel gjeld og en opptrapping av annen gjeld. Dette kan også medføre avtrapping av kausjonsansvaret som tidligere var pådratt i forbindelse med annet selskap.

Dette medfører at disse nye selskapene i realiteten var insolvente ved oppstart, ved at de har en lovlig aksjekapital og et låneengasjement som overskrider de eiendeler som er ervervet. Med bakgrunn i en konkret sak har skattefogden i Buskerud tatt opp spørsmål om rettstilstanden i slike tilfeller.

Finansdepartementet har forelagt saken for Konkursrådet.

Konkursrådet har svart følgende:

Konkursrådet har i møte den 8. desember 1995 diskutert Finansdepartementets henvendelse av 20. februar 1995.

Konkursrådet finner det ikke hensiktsmessig å vurdere enkeltsaker.

Konkursrådet har imidlertid diskutert de prinsipielle spørsmål som er tatt opp i departementets brev.

Konkursrådet finner, på det nåværende tidspunkt, ikke grunn til å foreslå noen nye regler på området.

Dersom et selskap er insolvent allerede når det stiftes fordi selskapet har kjøpt for dyrt av et tidligere konkursbo og/eller en bank, vil gjeldende regelverk gi flere muligheter for å angripe en slik disposisjon.

1. En slik transaksjon kan omstøtes etter bestemmelsen i dekningsloven § 5-9. En omstøtelsessak etter § 5-9 kan gjennomføres ved at man krever erstatning etter bestemmelsen i deknl. § 5-12. Et slikt erstatningskrav kan reises direkte mot den som har solgt angjeldende eiendel til det nystartede selskap for dyrt, f.eks. banken.

2. Det å kjøpe for dyrt kan medføre styreansvar. Styret har da ikke ivaretatt selskapsinteressen, men har sett hen til banken (og kanskje også aksjonærenes interesse, som eventuelt har kausjonert for banken).

3. Dersom det nystiftede selskapet har kjøpt en eiendel for dyrt, kan man i visse tilfeller også benytte bestemmelsen i aksjeloven 1976 § 12-8. Hvis eiendelen er kjøpt av en aksjonær eller av en bank og dette har medført at en aksjonær i det nystiftede selskapet har blitt fritatt for et kausjonsansvar, kan overpris antagelig anses som et ulovlig utbytte etter aksjeloven 1976 § 12-8.

§ 12-8 hjemler også ansvar overfor den som har medvirket til en ulovlig utbetaling av utbytte. Det bør derfor også være mulig å rette et slikt krav mot en bank.

På denne bakgrunn mener Konkursrådet at slike problemstillinger som De har tatt opp i Deres brev, kan løses innenfor rammen av gjeldende regelverk.

Dersom forholdene ligger til rette for å kunne føre bevis for påstander om overpris og uaktsom opptreden fra de som medvirker, bør det være mulig å vinne frem. Når forholdene ligger til rette er det som skal til en vilje til å reise sak.

§ 12-8 i aksjeloven av 1976 er videreført i aksjeloven og almennaksjeloven § 3-7 som trådte i kraft 1. januar 1999.