Bruk av revisor under bobehandlingen

Bruk av revisor under bobehandlingen er et viktig virkemiddel for å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. I tillegg til å avdekke for eksempel omstøtelige forhold og unndragelse av midler ved gjennomgåelse av skyldnerens regnskaper, skal revisor også føre kontroll med bostyrers arbeid.

Etter konkursloven (kkl.) § 77 tredje ledd kan retten oppnevne revisor når kjennelse om åpning av konkurs er avsagt. Revisor kan også oppnevnes etter at fordringshaverne har hatt anledning til å uttale seg på første skiftesamling, jf. kkl. § 90. Kkl. § 90 regulerer for øvrig revisors oppgaver og rettens muligheter til å begrense, eventuelt unnlate å oppnevne revisor og lyder:

            ”Med mindre det er oppnevnt revisor etter § 77 tredje ledd, skal retten oppnevne en revisor for boet etter at fordringshaverne på den første skiftesamlingen har hatt anledning til å uttale seg.

            Det påhviler revisor:

1)    Å gjennomgå og kommentere skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og å utarbeide en revisjonsinnberetning i den utstrekning bostyreren antar det har betydning for utarbeidelse av innberetning etter § 120.

2)    Å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet.

Retten kan ved oppnevnelsen eller senere begrense revisors oppgaver etter annet ledd nr. 1. Retten kan også frita revisor for oppgavene etter annet ledd nr. 2.

            Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets midler så begrenset at det vanskelig kan bære utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan retten helt unnlate å oppnevne revisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å utføre oppgavene etter annet ledd nr. 2, skal disse utføres av retten, av kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av retten.”

Som det fremgår av bestemmelsens første ledd er lovens utgangspunkt at det skal oppnevnes revisor.  Til tross for dette er det kun i et fåtall boer at revisor oppnevnes.

I Ot.prp. nr. 26 (1998-1999) ble behovet for å utvide ordningen med borevisor vurdert. Departementet falt ned på at ordningen ikke burde være obligatorisk i alle konkursbo og begrunnet dette dels i det kostnadsmessige, dels i at det ikke i alle bo syntes å være behov for en egen revisor. Selv om en økning i rekvirentansvaret, innføring av legalpant samt iverksetting av ulike effektiviseringstiltak som bruk av bosiden har frigjort midler til bobehandlingen, vil det ikke alltid være midler til bruk av borevisor. Konkursrådet er derfor enig i at det ikke bør oppnevnes revisor i ethvert bo.

I 2003 ble det gjennomført en undersøkelse av dommerfullmektig Trine Melheim ved Oslo skifterett og byskriverembetet (nå Oslo byfogdembete) hvor antall oppnevnte borevisorer ble gjennomgått. Av 1177 registrerte konkursbo i Oslo var det oppnevnt borevisor i bare 8 boer. I Kristiansand var det oppnevnt borevisor i 7 av 218 registrerte bo, mens det i Tromsø var registrert 195 konkursbo og oppnevnt borevisor i 6 tilfeller. Når det gjelder boene i Oslo er det vel og merke presisert at det nok i mange av boene har vært en revisor inne i bildet – men da ikke som oppnevnt borevisor, men med særskilt mandat til å gjennomgå konkrete forhold vedrørende debitors regnskap – ikke boets. Det må likevel kunne legges til grunn at det svært sjelden oppnevnes revisor under bobehandlingen.

Revisors oppgaver

Som det fremgår av kkl. § 90 annet ledd har revisor i utgangspunktet to oppgaver; å gjennomgå henholdsvis skyldnerens og boets regnskap.

Når det gjelder gjennomgang av skyldnerens regnskap er siktemålet bak dette i hovedsak å avdekke

-                  vesentlige regnskapsmessige feil og mangler

-                  straffbare forhold

-                  omstøtelige forhold

-                  tilbakeføringskrav i medhold av aksjelovens bestemmelser

Revisorer er i dag underlagt forholdsvis omfattende revisjonsstandarder som blant annet inneholder bestemmelser og veiledning om revisors planlegging, dokumentasjon, gjennomføring og rapportering av revisjonen. Kravene som knytter seg til de ulike revisjonsstandardene medfører at revisors arbeid blir omfattende selv om det er forholdsvis enkle forhold som skal gjennomgås. Revisjonsstandardene er under kontinuerlig utvikling. Hvilke standarder som skal legges til grunn og hvor arbeidskrevende disse er, beror dessuten på hvilket mandat revisoren har, se nedenfor.

Behovet for revisor under bobehandlingen

Om det faktisk er behov for å oppnevne revisor vil avhenge blant annet av boets størrelse og kompleksitet. Etter kkl. § 90 tredje ledd kan retten ved oppnevningen eller senere gi revisor et begrenset mandat. Et begrenset mandat kan for eksempel gå ut på å

-                  gjennomgå transaksjoner til skyldnerens nærstående det siste året, herunder lån eller mellomværende med aksjonærer og eiere

-                  kontrollere innbetalt aksjekapital

-                  foreta en overordnet regnskapsanalyse som viser utviklingen i en definert tidsperiode og en vurdering av insolvenstidspunktet

-                  gjennomgå utbetalingene til kreditorene over de siste tre måneder med tanke på en vurdering av eventuell forfordeling og mulig omstøtelse

-                  momsrefusjon og tilbakebetaling av skatt

Behovet for og nytten av borevisor vil dessuten bero på bostyrers regnskapskyndighet. En bostyrer med mange oppdrag vil etter hvert opparbeide seg tilstrekkelig kunnskap på området til å foreta en tilfredsstillende gjennomgang av regnskapet i de mindre og oversiktlige boene, noe som gjør at det ikke er behov for å oppnevne revisor i disse tilfellene. I innstillingsbo etter kkl. § 135 vil det normalt ikke oppnevnes borevisor. Det har imidlertid ikke vært lovgivers forutsetning at retten i slike tilfeller automatisk bør unnlate oppnevning. Behovet for revisor må også vurderes ut fra om det er konkrete forhold som tilsier at nærmere undersøkelser bør foretas. Det kan i den forbindelse nevnes at domstolene, gjennom Justisdepartementets garantiordning, kan stille midler til rådighet for videre bobehandling (herunder bruk av borevisor) hvis det er mistanke om straffbare forhold.

Hvilken nytte boet vil ha av at det oppnevnes revisor vil også bero på revisorens erfaring på området. En revisor som har god erfaring med borevisjon vil naturlig nok arbeide mer effektivt enn en som sjelden reviderer konkursbo, ettersom arbeidet avviker noe fra vanlig revisjon. Det kan for eksempel være vanskelig å få bistand fra personene bak virksomheten.

Ved siden av muligheten for at bostyrer oppnevnes av retten, kan bostyreren gi revisor i oppdrag å utføre avtalte kontrollhandlinger. Det stilles lempeligere krav for revisorers arbeid med avtalte kontrollhandlinger enn ved revisjon, noe som gjør det enklere å begrense oppdragets omfang. De avtalte kontrollhandlingene kan gå ut på at revisor foretar kontroller rettet mot enkelte regnskapsposter eller transaksjoner, deler av et regnskap eller fullstendig regnskap. Den avtalte kontrollhandlingen kan også gå ut på oppdrag som beskrevet ovenfor, i eksemplene på et begrenset mandat fra retten.

Avsluttende merknader

Etter Konkursrådets oppfatning vil bruk av revisor i bobehandlingen spille en viktig rolle både for å avdekke økonomisk kriminalitet i det konkrete tilfellet, og for å forhindre fremtidig kriminalitet ved at den enkelte skyldner blir klar over at en revisor vil kunne gjennomgå regnskapene ved en eventuell konkurs. Bruk av revisor vil også kunne øke inntektene til boet, noe som medfører at kreditorene får en større andel av det de har krav på.

Bruk av revisor i alle bo er imidlertid ikke nødvendig, og eventuell oppnevnelse må til enhver tid bero på en konkret vurdering fra rettens side. Det er viktig at bostyrer gjør et grundig forarbeid slik at retten får et tilfredsstillende grunnlag for sin vurdering av om det bør oppnevnes revisor, eventuelt hvilket mandat revisoren skal ha. Etter Konkursrådets oppfatning vil det være tilstrekkelig å oppnevne en revisor med begrenset mandat i flertallet av boene hvor det er nødvendig å oppnevne revisor, og at fullstendig revisorgjennomgang forbeholdes de store boene. Retten kan også velge å utsette oppnevnelsen av revisor dersom dette er hensiktsmessig. Revisors mandat vil kunne avgrenses ut fra boets størrelse, kompleksitet og økonomi. I tilfeller hvor revisorgjennomgang bare er nødvendig for visse sider ved boet, er et alternativ at bostyrer gir revisor i oppdrag å utføre avtalte kontrollhandlinger, fremfor at retten foretar oppnevning.

Hvor effektivt en revisor arbeider med en konkursborevisjon, avhenger som nevnt over blant annet av revisorens erfaring på området. Det kan være hensiktmessig at det ved den enkelte tingrett lages en liste over aktuelle revisorer, tilsvarende bostyrerlisten som i dag brukes.