Konkursrådets årsberetning 2011
KONKURSRÅDETS ÅRSBERETNING 2011
1. Hovedlinjer
Konkursrådet er en etablert organisasjon som er godt kjent og har et bredt kontaktnett både blant fagfolk og andre som kommer i kontakt med konkursinstituttet.
Konkursrådet har i 2011 konsentrert seg om å fremme samarbeidet mellom aktørene i konkursbobehandlingen (domstoler, kontrolletater, bostyrer, revisorer og politi). Det har særlig blitt fokusert på oppfølging av straffbare forhold i konkurs. Konkursrådet har samarbeidet med Konkursregisteret for å utvide bosiden slik at en større del av bobehandlingen skal kunne skje elektronisk. I tillegg har rådet arbeidet mye med å oppdatere sine nettsider www.konkursradet.no.
Grunnet terroraksjonen mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 var sekretariatet ute av funksjon de første månedene etter sommeren. Av samme grunn har Justisdepartementets sivilavdeling hatt begrensede ressurser hele siste halvdel av 2011, og det har derfor vært svært begrenset kapasitet i sekretariatet i slutten av 2011. Dette har ført til at Konkursrådets aktivitet det siste halvåret i 2011 har vært lavere enn normalt.
2. Regnskap
Konkursrådets forbruk var i 2011 på totalt kr 1 554 122,-. Konkursrådets inntekter var i 2011 totalt kr 291 727,- . Bevilgningen fra Justisdepartementet var på kr. 1 700 000,-.
|
|
|
|
Faste kostnader til sekretariatet er dekket av Justisdepartementet direkte og er ikke belastet rådets budsjett.
3. Medlemmer og sekretariat
Rådet har hatt følgende medlemmer:
Advokat Knut Ro, (leder), Ro Sommernes advokatfirma DA
Statsadvokat Bård Thorsen, Økokrim
Advokat Karen Margrethe Rime, Rime advokatfirma DA
Statsautorisert revisor Hilde L. Krogh, Ernst & Young
Førstebyfogd Ernst Moe, Stavanger tingrett
Underdirektør John Alfred Sætre, Skattedirektoratet
Advokat og avdelingsdirektør Ingebjørg Harto, NHO
Sekretariatet er plassert i Justisdepartementets sivilavdeling. Advokat Knut Ro har vært leder for sekretariatet.
Følgende personer har fungert som sekretærer for Konkursrådet:
Førstekonsulent Thea Kjæraas (til 15.2.2011)
Førstekonsulent Ragnhild Oddbjørnsen (fra 16.5.2011)
Førstekonsulent Kari Stokke
I tillegg har Konkursrådet følgende medarbeidere som er tilknyttet rådet på timebasert arbeid:
Svenn Richard Mathisen, IT-ansvarlig – drift og utvikling
Agnete Klevstrand, nyhetsmedarbeider www.konkursradet.no (fra 15.4.2011)
Gunn Berit Jansen van Vuuren, sekretæroppgaver (fra 1.4.2011 – 11.11.2011)
Kine Steffensen, sekretæroppdager (fra 13.11.2011)
Konkursrådets sekretariat ligger i Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Siden april 2011 har deler av sekretariatsoppgavene blitt utført av advokatsekretær Gunn Berit Jansen van Vuuren og advokatsekretær Kine Steffensen ved advokatfirmaet Ro Sommernes. Denne ordningen vil fortsette i 2012.
4. Møter
Det har blitt avholdt 9 møter i 2011. I tillegg har det vært holdt en rekke møter i forbindelse med ulike prosjekter hvor kun deler av rådets medlemmer har deltatt.
5. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet
Konkursrådet har i flere år arbeidet for å bedre oppfølgingen av konkurssaker der det er mistanke om økonomisk kriminalitet, og har hatt særlig fokus på dette arbeidet i 2011. Konkursrådet er kjent med at innrapporteringer av straffbare forhold fra bostyrere mange steder i liten grad følges opp av politiet. Dette er en uheldig utvikling. Konkursrådet har i samarbeid med Riksadvokaten revidert anbefalingen om behandling av straffbare forhold begått i forbindelse med konkurs, og den nye anbefalingen, som legger opp til siling av hvilke saker bostyrerne skal anmelde, er lagt ut på Konkursrådets nettsider.
Situasjonen ved Oslo politidistrikt har vært særlig utfordrende med hensyn til etterforskning av konkurssaker. Svært få saker har blitt fulgt opp, noe som etter hvert er blitt allment kjent, også blant såkalte konkursryttere. Konkursrådet har derfor vært en pådriver for å få virkeliggjort forslaget fra Oslo politidistrikt om å etablere et prøveprosjekt med en bokoordinator i Oslo. Bokoordinatoren ble ansatt i oktober 2010 og har som oppgave å gjennomgå samtlige innberetninger som sendes til politiet. Etter nærmere angitte kriterier og i samråd med politiet, skal koordinatoren sortere ut hvilke saker som bør følges opp av politiet og hvilke som umiddelbart kan legges til side. Deretter skal bokoordinatoren forsøke å gi rask tilbakemelding til bostyrerne om hvorvidt deres anmeldelser vil bli fulgt opp videre av politiet eller ikke.
Konkursrådet har i samarbeid med Riksadvokaten og Skatt Øst sørget for å sette i gang prøveprosjektet i Oslo om endring av bostyrers anmeldelsespraksis for straffbare forhold i skatt- og avgiftssaker. Prosjektet legger opp til at bostyrer ikke anmelder straffbare forhold som vedrører skatt og avgift, men sender melding til skattemyndigheten for videre saksbehandling og evt. anmeldelse og kopi av dette til politiet. Også dette prøveprosjektet var i første omgang tiltenkt en varighet på ett år.
3. desember 2010 ble det arrangert et seminar for å lansere prøveprosjektet for anmeldelse av skatte- og avgiftssaker og prosjektet med bo-koordinator i Oslo. Samtidig ble anbefalingen om innberetninger om straffbare forhold samt maler for anmeldelser til politiet og Skatt Øst distribuert. Representanter fra politiet, Oslo byfogdembete og kontrollmyndigheten og nesten 40 bostyrer deltok, og alle sluttet positivt opp om prosjektene.
Konkursrådet har i 2011 fulgt prosjektene tett. Tre av rådets medlemmer og sekretariatet har blant annet deltatt i møter med byfogden, bokoordinatoren og Oslo politidistrikt. Konkursrådet har vært pådriver for å få byfogden med på å gi bostyrerne lengre frist for å anmelde straffbare forhold. Lengre frist har vært en forutsetning for at bostyrerne har kunnet utforme bedre anmeldelser som politiet kan gjøre seg nytte av. Videre har Konkursrådet fanget opp erfaringer fra bostyrere med bokoordinatorprosjektet og formidlet dette til bokoordinator og Oslo politidistrikt. Konkursrådets medlemmer har også hatt flere samtaler med bokoordinatoren for å gi han veiledning og kunnskap om hvordan bobehandlingen fungerer. Dette har, sammen med svært god innsats fra Oslo politidistrikt og bokoordinatoren, ført til at trenden har snudd fullstendig. Samarbeidet mellom politiet og bostyere er nå langt bedre. Bostyrerne leverer anmeldelser med et innhold og i et format som gjør at politiet raskt kan se om det er en sak de bør forfølge eller ikke. Der det tidligere kunne gå år før politiet tok kontakt med bostyrer, etableres det nå kontakt mellom politiet (normalt via bokoordinator) og bostyrer i løpet av to til tre uker. Dermed kommer politiet på banen mens bostyreren fortsatt arbeider med boet og mens det fortsatt er mulig å sikre bevis, og på denne måten klarer de lettere å forfølge straffbare forhold. Fordi bostyrere nå selv foretar en grundigere vurdering før de anmelder sakene, mottar politiet færre men bedre saker og slipper å bruke lang tid på å henlegge saker (politiet må foreta en rekke operasjoner i sitt datasystem for å henlegge saker og dette er tidkrevende). I tillegg fører dette til en langt mer inspirerende arbeidshverdag for politiet.
Bokoordinatoren var i utgangspunktet ansatt for ett år, og prøveprosjektet ble finansiert av Konkursrådet og Justisdepartementets politiavdeling. Prøveprosjektet ble forlenget til å vare ut 2011. Ettersom prosjektet har gitt enestående resultater, vil det sannsynligvis fortsette i 2012. Det er også mulighet for at det vil bli lansert andre steder i landet (i hvert fall i store byer).
Konkursrådet hadde 16. desember 2011 det årlige møtet med Riksadvokaten angående politiets organisering og prioritering av arbeidet med økonomisk kriminalitet. Tema for møtet var blant annet bokoordinatorprosjektet, prøveprosjektet for innberetning i skatt- og avgiftssaker og bosiden. Riksadvokaten er svært tilfreds med at prøveprosjektene har gitt så gode resultater.
6. Rasjonaliseringen av bobehandlingen - bosiden
Konkursrådet har i 2011 fortsatt samarbeidet med Konkursregisteret for å videreutvikle bosiden, en side på Altinn for elektronisk kommunikasjon under bobehandlingen. Sammen har vi utviklet en skisse for innberetning på bosiden, og Konkursregisteret har laget flere utkast som har blitt videreutviklet i samarbeidsmøter med Konkursrådet. Brønnøysundregistrene har hatt en del problemer med innføringen av Altinn 2, og dette har forsinket arbeidet ettersom de som arbeider med innberetningsskjemaene har måttet prioritere å få Altinn 2 til å fungere. Innberetningsskjemaene vil bli lagt direkte på Altinn 2.
Det har vært avholdt møter med Nordea, DNB og Sparebank1, og disse har sagt seg villige til å bli med på et pilotprosjekt. I prosjektet vil deres datasystemer bli knyttet opp mot bosiden slik at melding om at konkurs er åpnet blir sendt automatisk fra Konkursregisteret til bankene. Dermed går det automatisk melding tilbake fra bankene til Konkursregisteret om at skyldneren har/ ikke har konto i banken. Dessuten er tanken at dersom skyldneren hadde konto i banken skal bankene sende kontoutskrift for de siste fire månedene før konkursåpningen til Konkursregisteret. Alt dette vil skje elektronisk og gjort tilgjengelig for bostyrer og andre som har rettigheter til å lese informasjonen på bosiden.
Konkursregisteret og Konkursrådet har også hatt møte med Skattedirektoratet . Planen er at selvangivelse, skatteoppgjør og momsinformasjon om forhold tre år tilbake i tid skal gjøres automatisk tilgjengelig på bosiden når skattemyndighetene mottar melding om at konkurs er åpnet fra Konkursregisteret. Det arbeides nå med å finne den teknisk beste måten å få dette til på.
En rekke andre aktører har også sagt seg villige til å legge til rette for elektronisk kommunikasjon slik at informasjon kan gå direkte til og fra dem og Konkursregisteret og gjort tilgjengelig på bosiden. Konkursregisteret har imidlertid måttet prioritere implementeringen av Altinn 2 samt å ferdigstille innberetningsskjemaene, og det tekniske arbeidet har derfor ikke kommet i gang i 2011. Enkelte av aktørene må dessuten prioritere andre IT-prosjekter først (politiet, NAV Aa-register og NAV lønnsgaranti), andre har en del tekniske utfordringer de må løse før det er mulig å kommunisere elektronisk med Konkursregisteret (VPS), mens andre må samkjøre prosjektet med andre IT-oppgraderingsprosjekter som er under planlegging (Motorvognregisteret og Småbåtregisteret). Det har også blitt arbeidet med å få gårds- og bruksnummer, pantattest og historikk ett år tilbake fra Statens kartverk, og dette er trolig et av prosjektene som raskest vil bli satt i gang etter at innberetningsskjemaene er ferdige. Det legges også til rette for at mer informasjon skal gå mellom Konkursregisteret og Lovisa (til domstolene).
I forbindelse med utvidelsen av den elektroniske kommunikasjonen mellom Konkursregisteret og andre aktører, vil det også være nødvendig å endre konkursloven § 79. Konkursrådet har derfor vært i kontakt med Justisdepartementets Lovavdeling for å få endret denne. Det er enighet om at Konkursrådet skal bistå Lovavdelingen med utforming av høringsnotatet om endringen.
7. Konkursrådets internettsider
Konkursrådet har skrevet en rekke innføringer, anbefalinger, huskelister, uttalelser, maler og annet fagstoff om konkurs. Disse publiseres på Konkursrådets nettsider, www.konkursradet.no og fungerer som et helt sentralt arbeidsverktøy for mange av aktørene i bobehandlingen. Nettsidene er også en sentral informasjonskanal for privatpersoner som havner i økonomiske problemer eller ikke får sin lønn eller andre fordringer de har krav på.
I 2010 begynte Konkursrådet på et prosjekt for å modernisere nettsidens utseende og struktur, samt foreta en fullstendig gjennomgang av det faglige innholdet på nettsiden. Flere av anbefalingene, malene og innføringene er skrevet helt på nytt. Dette arbeidet har vært en av Konkursrådets hovedaktiviteter i 2011. Arbeidet med å oppdatere alt fagstoff og sørge for at strukturen og plasseringen på nettsidene er hensiktsmessig er svært tidkrevende. Dette er den delen av Konkursrådsarbeidet både rådsmedlemmene og sekretariatet har brukt mest tid på i løpet av 2011. Resultatet er imidlertid at svært mye fagstoff nå er oppdatert og ligger tilgjengelig for alle på nettsidene. Det gjenstår imidlertid fortsatt mye arbeid og dette vil bli høyt prioritert i 2012.
Konkursrådet har også i første halvdel av 2011 svart på en rekke henvendelser fra enkeltpersoner per mail. Etter terroraksjonen 22. juli 2011 har ikke sekretariatet hatt kapasitet til dette, og det er besluttet at Konkursrådet fra desember 2011 ikke svarer på enkelthenvendelser verken per mail eller telefon. Det ligger i Konkursrådet mandat at Konkursrådet skal arbeide for en effektiv, praktisk og resultatorientert konkursbehandling. Henvendelser som gjelder behov for endringer i gjeldende regelverk og rutiner vil derfor alltid bli vurdert. Konkursrådet ønsker også å motta tilbakemeldinger om sine nettsider.
Konkursrådet kom før sommeren i kontakt med Lovdata og ble enige om å innlede et samarbeid. Tanken er at Konkursrådet skal skrive kommentarer til konkursrettslige lovbestemmelser på Lovdata, og at det skal legges inn linker til fagstoff på Konkursrådets nettsider i Lovdatas kommentarer. Det foreligger også planer om å knytte NAV Lønnsgarantis arkiv opp mot Lovdata, slik at deres avgjørelser kan gjøres tilgjengelig for praktikerne. NAV Lønnsgaranti er positive til et slikt samarbeid. Konkursrådet har imidlertid ikke hatt kapasitet til å prioritere dette arbeidet i 2011, og samarbeidet er derfor satt på vent.
8. Studentstipendier
Det er delt ut 1 stipend a kr 7.000 i 2011.
9. Regionsbesøk
Det ble arrangert regionsbesøk i Ålesund 25. - 26. mai 2011. Konkursrådet møtte Sunnmøre tingrett, Søre Sunnmøre tingrett, Økoteamet ved Sunnmøre politidistrikt, Nordre Sunnmøre kemnerkontor, Skatt Midt-Norge, borevisorer og bostyere, totalt over 50 stykker. Konkursrådet fikk inntrykk av at bobehandlingen var effektiv og at samarbeidet mellom aktørene fungerte usedvanlig godt på Sunnmøre. Dette førte blant annet til at straffbare forhold i høy grad ble etterforsket. Besøket fra Konkursrådet ble godt mottatt, og virket å være kilde til inspirasjon i det videre arbeidet.
10. Kurs, konferanser og foredragsvirksomhet
1. februar 2011 arrangerte Konkursrådet konferanse i Oslo om gjeldsforhandling. John G. Bernander, administrerende direktør i NHO, Advokat Rolf Åbjörnsson, tidligere stortingsrepresentant i Sverige og partner i advokatfirmaet Danowsky & Partners og Dr.jur. Ulrik Rammeskow Bang-Pedersen, leder av det danske Konkursrådet var blant foredragsholderne. Det ble også arrangert en paneldebatt. 90 personer deltok. Formålet med konferansen var bl.a. å sette i gang en politisk debatt om behov for endringer i dagens lite fungerende gjeldsforhandlingsinstitutt. Konferansen førte til at Lovavdelingen nå vurderer om de skal se på deler av gjeldsforhandlingslovgivningen.
20. – 21. september 2011 arrangerte Konkursrådet grunnkurs i Stavanger. Konkursrådets medlemmer holdt alle foredragene, og kurset var ment som en innføring i konkursrettslige emner til bostyrere og andre aktører. 66 personer deltok og av disse svarte 29 på evalueringen av kurset. På spørsmål om hvilket hovedinntrykk de hadde av kurset på en skala fra 0-6 (der 6 var best) ga 18 personer 5 poeng, 7 personer 4 poeng og 5 personer 6 poeng.
Bård Thorsen holdt i januar 2011 foredrag i Florø om anmeldelse av straffbare forhold i konkurs og om samarbeid mellom aktørene i bobehandlingen. I mars 2011 holdt han foredrag om konkurskriminalitet og bobehandling på Politihøyskolen. I mars 2011 holdt også Knut Ro og Bård Thorsen foredrag for Økoteamene på Clarion Gardermoen. I juni holdt Karen Margrethe Rime foredrag om legalpant og abandonering for Sparebanken Hedmark.
11. Studietur og deltakelse på konferanser
Konkursrådet reiste i oktober 2011 til Danmark på studietur. Grunnet terroren 22. juli 2011 fikk ikke sekretariatet forberedt turen som planlagt, og programmet ble derfor kortere enn det som var meningen. Konkursrådet besøkte rekonstruktører ved advokatkontoret Plesner og fikk høre hvordan praktikerne opplevde de nye danske gjeldsforhandlingsreglene som trådte ikraft 1. mars 2011. Videre møtte Konkursrådet det danske Konkursrådet. De har skrevet de nye gjeldsforhandlingsreglene i Danmark og kunne dermed forklare nærmere hva de enkelte bestemmelsene gikk ut på. Konkursrådet fikk nyttige innspill om hvilke regler som kan være hensiktsmessige å innføre i Norge for å få et mer velfungerende gjeldsforhandlingsinstitutt. Kunnskapen vil være nyttig å ha med seg når Konkursrådet skal være referansegruppe for utredningen av nye gjeldsforhandlingsregler i Norge.
Konkursrådet deltok på konferansen The Future of the European Insolvency Regulation i Amsterdam 28. april 2011 for å lære om Europeisk konkursrett og arbeidet med å bedre samhandlingen mellom europeiske land ved konkurser som involverer aktører i flere land. I konferansen tok man opp mange aktuelle problemstillinger som oppstår ved utstrakt handel og samarbeid mellom de europeiske landene, og hvilke utfordringer det skaper for konkursinstituttet. Konferansen var svært nyttig og relevant ift arbeidet som pågår i Norge om norsk internasjonal insolvensrett.