1. Hva skjer med bedriften under konkursbehandlingen
2. Lønnskravenes stilling i konkurs
3. Lønn i oppsigelsestiden
4. Feriepenger
5. Ikke alle lønnskrav er fortrinnsberettiget
6. Fordelingen av midler i konkursboet
7. Den statlige lønnsgarantiordningen
7.1. Hvilke krav dekkes under lønnsgarantiordningen?
7.2. Hvordan skal kravet fremsettes?
7.3. Bortfall av lønnsgaranti ved misbruk
8. Midler til livsopphold mens behandlingen av lønnskravet
9. Hva skjer med arbeidet ditt?
10. Boet trer ikke inn i avtalen
11. Boet velger å tre inn i avtalen
12. Hva skjer med arbeidet ditt dersom virksomheten overdras?
13. Representasjon i bostyret og på skiftesamlinger
14. Hva kan du forlange av bostyreren?
15. Dine plikter overfor bostyreren

---

 

1. Hva skjer med bedriften under konkursbehandlingen?

Konkursåpning hos arbeidsgiver kan medføre at virksomheten opphører umiddelbart, at den fortsetter en periode og avvikles, eller at den overdras og fortsetter med en ny eier. Mens konkursbehandlingen pågår, er din tidligere arbeidsgiver et konkursbo.

Når arbeidsgiver går konkurs, oppnevner tingretten en bostyrer (en advokat). Bostyreren overtar rådigheten over virksomheten og er den du skal forholde deg til. Tidligere ledelse av virksomheten blir fratatt bestemmelsesretten over virksomheten.

2. Lønnskravenes stilling i konkurs

Lønnskrav med forfall 4 måneder før fristdagen skal dekkes før andre krav mot arbeidsgiveren. I juridisk terminologi sier vi at det er et "fortrinnsberettiget krav av første klasse" jf. dekningsloven § 9-3. Som hovedregel er fristdagen den dagen konkursbegjæringen innkom til tingretten. Fristdagen vil fremgå av protokollen fra det rettsmøtet der konkurs ble åpnet. Videre vil fristdagen normalt fremgå av kunngjøringen fra Brønnøysundregistrene eller tingretten om at konkurs er åpnet. Kunngjøringen rykkes inn i en lokal avis og i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon (www.brreg.no).

Også eldre lønnskrav kan være fortrinnsberettiget hvis du har sørget for rask inndrivelse av kravet, jf. dekningsloven § 9-3 annet ledd. Reglene om dette er vanskelige, men bostyreren kan rettlede deg.

Fortrinnsretten er begrenset til lønn for totalt 6 måneder. Hvis du ikke har fast lønn, er den øvre grensen 6 ganger gjennomsnittlig månedlig lønn det siste året før fristdagen. Renter av lønnskravet før fristdagen er også fortrinnsberettiget. Det samme er rimelige utgifter du har hatt til advokat eller andre medhjelpere til inndrivelse av kravet.

3. Lønn i oppsigelsestiden

Lønn i vanlig oppsigelsestid er også fortrinnsberettiget. Vanlig oppsigelsestid er det som følger av lov eller tariffavtale. Har du en avtale om lenger oppsigelsestid, vil ikke lønnen utover vanlig oppsigelsestid være fortrinnsberettiget.

Det skal gjøres fradrag for andre inntekter du har i oppsigelsestiden. Slike inntekter plikter du å opplyse til bostyreren. Som arbeidstaker må du skaffe deg andre inntekter under konkursen for å ha krav på dekning fra boet, jf. dekningsloven § 7-11 fjerde ledd.

4. Feriepenger

Opptjente feriepenger skal utbetales under konkursbehandlingen - selv om du ellers ikke ville hatt krav på feriepengene før til neste år. Krav på opptjente feriepenger dekkes for inntil 30 måneder. Kravet må enten være opptjent de siste 24 månedene før fristdagen, eller ha forfalt mindre enn fire måneder før fristdagen. Eldre krav dekkes dersom fordringshaveren uten ugrunnet opphold har foretatt skritt som nevnt i dekningsloven. § 9-3 annet ledd. Den totale begrensningen på 30 måneder inkluderer også feriepenger av lønn i oppsigelsestid etter konkursåpning.

Du har krav på å få utbetalt lønn og feriepenger. Konkursboet kan ikke motregne dette i billån eller lignende gjeld som du måtte ha til arbeidsgiver uten at det er avtalt skriftlig på forhånd. Hvis ikke noe annet er avtalt, har du rett til å motregne reiseregninger og andre ikke-fortrinnsberettigede krav i krav arbeidsgiveren har mot deg, for eksempel et billån. Bostyrer vil også her kunne veilede deg.

5. Ikke alle lønnskrav er fortrinnsberettiget

Fortrinnsretten gjelder kun for arbeidstakeres lønns- og feriepengekrav, og ikke for krav selvstendige oppdragstakere eller andre næringsdrivende har mot konkursboet. Grensen mellom hvem som er arbeidstakere og hvem som er oppdragstakere/næringsdrivende kan være vanskelig å trekke.

Er du daglig leder er ikke kravet ditt på lønn og feriepenger fortrinnsberettiget etter dekningsloven § 9-3. Du får heller ikke fortrinnsrett for krav på lønn og feriepenger hvis du er styremedlem. Er du valgt som styremedlem for de ansatte, er kravet på lønn og feriepenger likevel fortrinnsberettiget, men kravet på styrehonorar er uansett ikke fortrinnsberettiget.

Hvis du ikke er i jobb etter konkursåpning må du melde deg som arbeidssøkende innen 14 dager. Hvis ikke kan du miste retten til å få dekket lønn i oppsigelsestiden fra boet som fortrinnsberettiget krav, se dekningsloven § 7-11 fjerde ledd.

Du har også plikt til å ta passende tilvist arbeid, og du må stå tilmeldt arbeidsformidlingen i hele søknadsperioden hvis du ikke er i vanlig arbeid.

Hvis du sysselsettes av konkursboet i oppsigelsestiden skal du ikke melde deg arbeidsledig.

Krav på dekning av lønn i oppsigelsestiden skal fratrekkes annen inntekt du oppnår i stedet for i stillingen hos skyldner. Du må regne med at bostyrer vil avkreve deg en erklæring om hvilke inntekter du har hatt. Bostyrer vil ikke sende inn nye lønnskrav for deg før du sender inn erklæringen. Erklæringen sendes inn etterskuddsvis etter hver lønningsdag.

6. Fordelingen av midler i konkursboet

Alle bedriftens eiendeler og krav mot bedriften gjøres om i penger.

Lønn for arbeid for boet etter konkursåpningen er et "massekrav", jf. dekningsloven § 9-2.. Andre massekrav er honorar til bostyrer og krav som er pådratt under bobehandlingen. Massekravene er rettet mot boet, og ikke mot selve bedriften som har gått konkurs. Massekravene får full dekning før noe av boets midler går til dekning av andre krav.

Når massekravene er dekket, skal de gjenværende midlene fordeles til kreditorene etter prioritetsrekkefølgen i dekningsloven kapittel 9, slik at lønnskrav som er fortrinnsberettiget av første klasse mottar dekning først. Fordelingen skjer forholdsmessig. Hvis boet ikke kan dekke alle kravene i en fordringsklasse fullt ut, får kravene i samme fordringsklasse den samme prosentvise dekningen. Den delen av de fortrinnsberettigede lønnskravene som ikke dekkes av boets midler, vil normalt dekkes av lønnsgarantiordningen. Staten får et regresskrav mot boet når lønnsgarantiordningen har dekket et krav. Dette regresskravet er fortrinnsberettiget i boet.

Etter dekning av fortrinnsberettigede lønnskrav, skal de gjenværende midlene dekke fortrinnsberettigede krav "av 2. klasse", som omfatter noen typer skatte- og avgiftskrav.

Hvis det deretter er midler igjen vil de fordeles på de kravene som ikke er fortrinnsberettiget, de alminnelige kravene. Dette kan være reiseregninger eller lønnskrav som er eldre enn 4 måneder før fristdagen. Det er sjelden nok penger i konkursboet til at disse kravene kan få dekning av betydning.

7. Den statlige lønnsgarantiordningen

Staten garanterer for de ansattes lønns- og feriepengekrav og det er gitt en egen lov om dette - lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. av 14. desember 1973 nr. 61 (lønnsgarantiloven) - med en utfyllende forskrift gitt av Kommunaldepartementet. Ordningen administreres av NAV Lønnsgaranti. Det er utarbeidet informasjon på www.nav.no/lonnsgaranti. Hvis du henvender deg til bostyreren har vedkommende også plikt til å gi deg veiledning.

7.1. Hvilke krav dekkes under lønnsgarantiordningen?

I utgangspunktet dekker lønnsgarantiordningen alle fortrinnsberettigede lønnskrav som det er redegjort for ovenfor, men med følgende unntak:

For det første dekker ikke lønnsgarantien krav som totalt er større enn 2 ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G). Grunnbeløpet reguleres hvert år i mai måned.

For det andre dekker lønnsgarantien lønn i oppsigelsestiden i en måned etter konkursåpning. Dersom konkursåpning er den 10'ende i en måned dekker således lønngrantien bare lønn frem til 10'ende i neste måned. Dette skyldes en lovendring i desember 2013, og gjelder for konkursbo som ble åpnet etter 1. januar 2014.

For det tredje dekker lønnsgarantiordningen som hovedregel ikke krav som arbeidstakeren har overdratt før konkursåpningen. Dette gjelde likevel ikke hvis det er offentlig myndighet som har trådt inn i kravet. Det gjelder heller ikke hvis kravet er overdratt til en privatperson eller institusjon og det er åpenbart at overdragelsen ikke er ledd i en skjult driftskreditt eller annet misbruk av lønnsgarantiordningen.

For det fjerde dekkes kun krav på lønn og feriepenger frem til overdragelsestidspunktet, dersom virksomheten er overdratt før konkursåpningen. Den nye eieren er i disse tilfellene solidarisk ansvarlig for krav på lønn og feriepenger frem til overdragelsen  sammen med din tidligere arbeidsgiver. Det betyr at du kan kreve begge for kravet, men du får naturligvis ikke mer enn full dekning.

Krav på oppgjør av reiseregninger og andre utlegg er ikke fortrinnsberettiget og dekkes heller  ikke under lønnsgarantiordningen.

Etter lønnsgarantiloven er det ikke noe krav om å melde seg som arbeidssøkende for å ha krav på dekning fra lønnsgarantiordningen.

7.2. Hvordan skal kravet fremsettes?

Du skal melde lønnskravet og feriepengekravet ditt til bostyreren på en blankett A, Melding av lønnskrav mv. til konkursboet. Blanketten får du fra bostyrer, og den ligger også på NAVs nettsider med veiledning. Bostyrer kan hjelpe deg å fylle ut blanketten og tar seg av den videre behandlingen av kravet overfor boet, med blant annet innstilling overfor lønnsgarantiordningen. Hvis kravet ditt ikke godtas, skal du få melding om dette fra bostyrer.

Det er viktig at du fyller ut blanketten så nøyaktig som mulig. Hvis det mangler noen opplysninger vil det medføre ekstraarbeid for bostyreren - og det vil ta lenger tid før du får pengene.

7.3. Bortfall av lønnsgarantideking ved misbruk

Selv om lønnskravet ditt ikke er fortrinnsberettiget i boet etter dekningsloven § 9-3, har du i utgangspunktet rett til lønnsgarantidekning på lik linje med øvrige arbeidstakere. I lønnsgarantiloven § 7 finnes det en misbruksbestemmelse som i visse tilfeller kan medføre at du kan nektes lønnsgarantidekning. Det kan blant annet skje dersom arbeidstakere tar arbeid for en arbeidsgiver som de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelsene. Dekning kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold eller ansettelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav helt eller delvis skal dekkes over lønnsgarantien, eller dersom arbeidstakeren står i et slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet under lønnsgarantien må anses som urimelig.

Hvis statens lønnsgarantiordning dekker krav fra daglig leder og styremedlemmer vil staten ha et regresskrav mot boet som er fortrinnsberettiget i boet.

Hvis du eier virksomheten har du heller ikke fortrinnsrett for krav på lønn og feriepenger. Du regnes som eier hvis du har en eierandel på minst 20 %

8. Midler til livsopphold mens behandlingen av lønnskravet

Bobehandlingen vil kunne ta noe tid, og du må påregne at utbetaling av dine krav for perioden før/etter konkursåpning tar noe tid, kanskje flere måneder. Dette gjelder uansett om det blir dekket av boet som fortrinnsberettiget krav eller av lønnsgarantiordningen.

Inntil du får annet inntektsgivende arbeid eller mottar utbetalinger fra konkursboet eller lønnsgarantiordningen må du benytte deg av de alminnelige trygde- og sosialordningene. Ved behov vil du kunne kreve sosial stønad, se sosialtjenesteloven §§ 18 og 19.

Du vil også kunne ha krav på dagpenger under arbeidsledighet. Som vilkår for at du skal motta dagpenger mens du venter på oppgjør av et fortrinnsberettiget lønnskrav i oppsigelsestiden, krever arbeidskontoret at du undertegner en erklæring om at dagpengene er en forskuttering og at de kan kreves tilbakebetalt hvis du får lønnskravet dekket fra lønnsgarantiordningen eller konkursboet, se forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 2-1.

9. Hva skjer med arbeidet ditt?

Selve konkursåpningen innebærer ikke at arbeidsavtalen din opphører. Konkursboet kan velge å fortsette (tre inn i) arbeidsavtalen eller ikke. Du kan ikke uten videre gå hjem som følge av konkursen før boet har tatt stilling til dette. Men du kan selv si opp med vanlig oppsigelsestid.

Du kan kreve at boet innen tre uker tar stilling til om boet vil fortsette arbeidsavtalen din eller ikke. De ansatte må møte på arbeidet første dag etter konkursåpningen. Hvis du ikke mottar andre direktiver fra bostyrer, behøver du ikke møte den neste dagen.

De ansatte må bistå bostyrer i en "rydde og feie"- periode på ca. 2-3 dager. Lønnen vil i disse tilfellene normalt bli dekket av lønnsgarantiordningen.

10. Boet trer ikke inn i avtalen

Hvis boet velger å ikke fortsette arbeidsavtalene må bostyreren gi en erklæring til arbeidstakerne om dette innen tre uker etter konkursåpningen, jf. dekningsloven § 7-11. Denne skal gis skriftlig og kan gis samlet til alle arbeidstakerne. I tillegg skal bostyreren sende arbeidstakerne en standard oppsigelse etter arbeidsmiljølovens regler. Du har plikt til å stå til disposisjon for konkursboet frem til det har tatt stilling til spørsmålet om inntreden i arbeidsavtalen.

Selv om boet ikke trer inn i arbeidsavtalen kan boet inngå en ny arbeidsavtale med deg. Denne vil ofte være av midlertidig karakter. Boet kan eksempelvis inngå en ny arbeidsavtale for opprydning utover "rydde og feie"-perioden, salg av varelageret, bistand til ajourføring av regnskaper e.l. Du skal ha lønn av boet for alt arbeid du blir pålagt å utføre utover "rydde og feie"- perioden.

Skal boet drive en begrenset virksomhet som ledd i avviklingen, kan boet normalt velge hvem det har behov for så lenge valget er saklig begrunnet i boets behov. Ansiennitetsreglene kan ikke avgjøre hvem boet skal inngå avtaler med.

11. Boet velger å tre inn i avtalen

Boet trer automatisk inn i arbeidsavtalen hvis det ikke gir erklæring om det motsatte innen tre uker, se ovenfor under punkt 13. Da fortsetter arbeidsforholdet som før med konkursboet som arbeidsgiver. Du kan likevel si opp avtalen med en måneds varsel. Boet kan tre ut av avtalen med en måneds varsel, men oppsigelsesfristen løper på vanlig måte. Inntil oppsigelsestiden er utløpt har du plikt til å stå til disposisjon for boet.

Du kan ikke kreve at boet skal gi deg arbeidsoppgaver i hele oppsigelsestiden, men du har krav på lønn for hele perioden. Hvis boet trer inn i en tidsbegrenset arbeidsavtale, opphører arbeidsavtalen når den avtalte perioden utløper.

Lønn for arbeid du utfører for konkursboet utover "rydde og feie"- perioden er et massekrav som skal dekkes av boet.

12. Hva skjer med arbeidet ditt dersom virksomheten overdras?

Hvis selve virksomheten er solgt fra din gamle arbeidsgiver til en ny eier før konkursåpning, gir arbeidsmiljøloven § 15-7 deg vern mot usaklig oppsigelse. Du har krav på å fortsette i stillingen din hos de nye eierne av virksomheten.

Hvis virksomheten blir overdratt før konkursåpning, kan du likevel få lønnsgarantidekning frem til overdragelsestidspunktet.

Konkursboet kan selge virksomheten til en ny eier etter konkursåpningen. Da har du også fortrinnsrett til ansettelse hos de nye eierne av virksomheten. Blir det ikke like mange arbeidsplasser i den nye som i den gamle virksomheten, er reglene om utvelgelse annerledes ved konkurs enn ellers.

Dersom lokalene og produksjonsutstyret er pantsatt for mer enn det er verdt, vil det som regel bli "abandonert" av bostyreren. Dette innebærer vanligvis at konkursbeslaget blir opphevet og at det abandonerte blir tilbakeført til skyldneren eller overført til panthaver. Skulle virksomheten fortsette i en slik situasjon, vil den rettslige plattformen kunne være svært forskjellig. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om hvilke regler som gjelder om adgangen til å fortsette i stillingen.

13. Representasjon i bostyret og på skiftesamlinger

Etter konkursåpningen skal alle som har krav mot bedriften bli innkalt til et møte i tingretten (skiftesamling). På denne skiftesamlingen har du som arbeidstaker rett til å møte, men du har ikke plikt til å møte. Bostyreren kan gi deg nærmere informasjon.

På skiftesamlingen kan det bli oppnevnt et kreditorutvalg. I enkle og oversiktlige boer kan tingretten unnlate å oppnevne kreditorutvalg. Sammen med bostyreren skal kreditorutvalget ivareta kreditorenes felles interesser.

Dersom det oppnevnes et kreditorutvalg, skal retten etter krav fra et flertall av de ansatte oppnevne en representant for de ansatte til kreditorutvalget. Det samme gjelder hvis kravet fremsettes av en eller flere fagforeninger som til sammen organiserer et flertall av de ansatte. Tingretten kan unnlate slik oppnevnelse dersom det for eksempel er klart at bobehandlingen må innstilles ganske snart og det ikke er mulig å redde noen av arbeidsplassene.

Ønsker og krav om at de ansatte skal være med i kreditorutvalget må fremsettes overfor tingretten, enten før eller i skiftesamlingen (rettsmøtet som fremgår av kunngjøringen). Får du bli med i kreditorutvalget må du regne med at det normalt vil skje uten betaling. Som medlem av kreditorutvalget er du en tillitsperson for kreditorene. Du kan normalt ikke fratre utvalget før bobehandlingen er avsluttet, selv om du kanskje ikke lenger selv har noen personlig interesse av bobehandlingen.

14. Hva kan du forlange av bostyreren?

Du kan forlange et klart standpunkt fra bostyrer til om du skal fortsette i stillingen eller ikke.

Etter tre uker kan du forlange veiledning om hvilke rettigheter du har når det gjelder lønnskrav og om hvordan du skal fremme det. Bostyrer har plikt til å hjelpe deg med kravet uten at det koster deg noe.

Har du egne eiendeler på arbeidsplassen, for eksempel verktøy eller arbeidsredskaper, kan du ta disse med deg hjem etter at bostyrer har gitt sitt samtykke til dette.

15. Dine plikter overfor bostyreren

Du må bistå bostyrer med opplysninger om bedriften og bedriftens eiendeler.

Du må hjelpe til med å sørge for at boets eiendeler ikke kommer på avveie. Dersom du har verktøy, arbeidsredskaper, Edb-utstyr, mobiltelefon e.l. som tilhører bedriften hjemme hos deg selv, har du plikt til å opplyse om dette og utlevere eiendelene til bostyrer.

Det er straffbart å unndra eiendeler som tilhører bedriften fra bobehandlingen. Det er også straffbart å medvirke til at eiendeler som tilhører bedriften unndras fra bobehandlingen.