1.   Gjenstanden for bobehandlingen
2.   Skyldnerens rettigheter
3.   Konkursbeslagets virkninger
4.   Selskapets næringsvirksomhet
5.   Styremedlemmers og daglig leders plikter
6.   Kunngjøring og registrering i konkursregisteret
7.   Bostyrets oppgaver
8.   Prøvelse av krav
9.   Konkurskarantene
10. Tvangsakkord under konkurs
11. Bobehandlingens avslutning
12. Overprøving av avgjørelser

---

 

1. Gjenstanden for bobehandlingen

Når et aksjeselskap går konkurs, er det selskapet som går konkurs, og ikke de fysiske personene som står bak virksomheten.

Aksjonærene i selskapet har ikke ansvar for aksjeselskapets gjeld. Deres ansvar er begrenset til å innbetale den aksjekapitalen de har tegnet seg for. Det kan i visse tilfelle oppstå erstatningsansvar for styremedlemmer, eiere og andre som følge av disposisjoner de har gjort i forbindelse med styringen av selskapet. Det kan også foreligge garantiansvar overfor enkelte av kreditorene, f.eks. ved at styremedlemmer og/eller aksjonærer personlig har kausjonert for selskapets gjeld.

2. Skyldnerens rettigheter

Skyldneren - aksjeselskapet - har etter lovgivningen rettigheter under bobehandlingen. Disse rettighetene utøves i utgangspunktet av selskapets styre. Enkelte av rettighetene kan også utøves av daglig leder. Skyldneren har bl.a. rett til å være til stede når selskapets post åpnes, til å uttale seg om bostyrets forslag til godtgjørelser og til å bestride krav under fordringsprøvelsen. Styret kan også fremme forslag om en tvungen gjeldsordning (tvangsakkord) slik at selskapet ikke blir avviklet. Man må da kunne gi kreditorene minst 25 % dekning, og kreditorene må godta dette med et kvalifisert flertall. Styret kan også fremme forslag eller tilbakelevering av boet uten akkord. Alle kreditorene må da kunne dekkes fullt ut, eller samtykke.

3. Konkursbeslagets virkninger

Konkursen innebærer at alle selskapets eiendeler blir beslaglagt under ett til fordel for kreditorene. Når tingretten har åpnet konkurs mister alle som opptrer på vegne av selskapet straks retten til å disponere over selskapets eiendeler (all formue, herunder kontanter, konti i bank, fast eiendom, biler, driftstilbehør, utestående fordringer, inventar, registrerte varemerker og patentrettigheter osv.). Disposisjonsretten overføres til bostyreren på vegne av konkursboet. Selskapet kan heller ikke betale gjeld eller ta imot oppgjør fra noen som skylder penger, eller inngå avtaler på vegne av boet eller sette boet i gjeld.

Er noen av selskapets eiendeler pantsatt for mer enn verdien, vil som regel konkursboet frafalle beslag (abandonering) i disse eiendelene, eller overføre dem til panthaverne. Overføring til panthaver er på en måte et salg til panthaver og fremgangsmåten er regulert i konkursloven.

Hvis en fast eiendom har en verdi på kr. 800.000, mens en bank har pant i eiendommen for kr. 1. million, har eiendommen ikke noe økonomisk interesse for boet. Boet kan da velge å frafalle konkursbeslaget (abandonere). Da går rådigheten over disse eiendelene tilbake til selskapet representert ved styret. Panthaverne kan da begjære tvangsdekning i vedkommende eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven. Overføres eiendommen til panthaver blir panthaver eier av eiendommen for 800.000 og resten av panthavers krav meldes i boet.

4. Selskapets næringsvirksomhet

Hvis ikke konkursboet selger virksomheten helt eller delvis til ny eier, vil en konkurs føre til at virksomheten blir nedlagt.

Virksomheten kan likevel fortsette en viss tid etter konkursåpningen hvis tingretten eller bostyrer (bostyret hvis det er oppnevnt kreditorutvalg) treffer beslutning om at virksomheten skal fortsette for boets regning. Når bobehandlingen er avsluttet blir selskapet slettet i Foretaksregisteret.

I en konkurs blir arbeidsplassene i selskapet borte. Hvis selskapets næringsvirksomhet under konkursen fortsettes, vil konkursboet automatisk videreføre (tre inn i) arbeidsavtalene hvis ikke bostyrer gir motsatt beskjed. Det må i så tilfelle skje innen tre uker fra konkursåpning. Oppsigelsestiden løper fra boet sender oppsigelse til de ansatte. Ubetalt lønn og feriepenger til ansatte er til en viss grad garantert av staten (lønnsgarantiordningen). Dette gjelder også feriepenger og lønn i oppsigelsestiden, som også omfatter perioden etter konkursåpningen. Lønnsgarantiordningen omfatter ikke lønn til arbeidstakere som enten alene eller sammen med nærstående (slektninger o.l.) har minst 20 % eierandel i selskapet. Daglig leder som ikke rammes av 20 % regelen kan få dekket opp til 2 G (G er grunnbeløpet i folketrygden) av lønnsgarantien. Det er bestemt i lønnsgarantiloven at bostyreren skal gi arbeidstakerne veiledning om lønnsgarantiordningen og hjelpe til med behandling av søknad om dekning av krav fra lønnsgarantiordningen.

5. Styremedlemmers og daglig leders plikter

Selskapets styre og daglig leder (evt. administrerende direktør, disponent eller forretningsfører) skal gi tingretten, bostyreren og eventuell borevisor alle opplysninger om selskapets økonomiske forhold, og om selskapets aktivitet og virksomhet før og under konkursen. Dette betyr bl.a.

• Plikt til å samarbeide med bostyrer om kartlegging av boets eiendeler.

• Straks etter konkursåpning kontakte bostyrer og gi bostyrer tilgang til alle eiendeler ved å overlevere nøkler mv.

• Bidra til umiddelbar sikring av regnskapsmaterialet. Det er straffbart å unndra midler fra konkursboet.

• Finne fram korrespondanse, regnskapsbilag, styreprotokoller og andre dokumenter av betydning for bobehandlingen.

• Attestere/uttale seg om lønnskravene fra de ansatte.

• Møte på alle skiftesamlinger hvis bostyrer bestemmer det.

• Ikke forlate landet under bobehandlingen, med mindre tingretten samtykker til dette.

• Peke ut personer som skal møte under registreringen av selskapets eiendeler og gi opplysninger om disse, hvis bostyrer eller tingretten forlanger det.

De samme pliktene som nevnt ovenfor gjelder også for personer som tidligere har vært styremedlemmer eller daglig leder i selskapet. Ligger forholdet lengre tilbake i tid enn ett år forut for konkursbegjæringen, gjelder dette bare hvis tingretten bestemmer det.

Hvis noen som er pålagt opplysningsplikt mv., ikke overholder sine plikter, kan tingretten bestemme at han/hun skal pågripes og holdes i fengslig forvaring eller bestemme andre innskrenkninger i den personlige frihet. Man kan la seg bistå av advokat. Selv om man bruker advokat, kan tingretten og bostyreren forholde seg direkte til vedkommende. Utgifter til advokatbistand dekkes ikke av konkursboet.

6. Kunngjøring og registrering i konkursregisteret

Åpningen og avslutningen av en konkurs kunngjøres i lokalpressen og i Brønnøysundregistrenes kunngjøringsbase på www.brreg.no. Konkursen registreres også i Konkursregisteret.

7. Bostyrets oppgaver

Tingretten oppnevner ved konkursåpningen en bostyrer, normalt en advokat, som overtar forvaltningen av boet (selskapet). I første skiftesamling kan det oppnevnes et kreditorutvalg som består av representanter for kreditorene. Et flertall av de ansatte (eller lokale fagforeninger som representerer et flertall) har i så tilfelle rett til å kreve en representant i kreditorutvalget. Krav om dette må fremsettes overfor tingretten. Bostyrer og kreditorutvalget utgjør bostyret. Som hovedregel skal tingretten også oppnevne en borevisor, men på grunn av lite midler i boene er den praktiske hovedregel at borevisor ikke oppnevnes.

Bostyreren vil bl.a. undersøke om noen av selskapets transaksjoner forut for konkursåpningen kan omstøtes (omgjøres). Dette gjelder bl.a. ekstraordinære betalinger til noen av kreditorene, sikkerhet som er stilt for gjeld etter at den er stiftet, og utlegg tatt i den siste tiden før konkursen.

Bostyreren har rett til å gjennomgå selskapets post. Det er vanlig at posten omadresseres til bostyrerens kontor. Styremedlemmer og daglig leder har rett til å være til stede ved åpningen av posten. Ønskes dette bør det gjøres en avtale med bostyreren om den praktiske gjennomføringen.

Bostyrer eller eventuelt bostyret skal avgi innberetning til tingretten. De samme pliktene har boets revisor. Selskapets styre skal avgi en erklæring om at opplysningene i innberetningen om selskapets økonomiske forhold er riktige og uttømmende. Er det opplysninger om selskapets økonomiske forhold i innberetningen som man er uenig i, må det gjøres rede for det i erklæringen. I innberetningen skal det gis opplysning om styremedlemmer eller daglig leder kan antas å ha gjort seg skyldig i unndragelse av eiendeler under bobehandlingen, straffbare forhold i forbindelse med selskapets økonomiske virksomhet mv. Det skal også gis opplysning om hvorvidt det antas å foreligge forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Kredittilsynet overfor selskapets revisor. Foreligger det indikasjoner på dette, sendes innberetningen også henholdsvis til politiet eller Kredittilsynet.

8. Prøvelse av krav

De krav som har utsikt til å bli dekket, helt eller delvis, skal prøves under bobehandlingen. Selskapets styre har rett til å uttale seg før kravene blir godkjent. Dersom styret protesterer mot et krav, vil tingretten ta stilling til om den skal godkjennes.

9. Konkurskarantene

Bostyreren skal i sin innberetning til skifteretten gi opplysning om det foreligger forhold som kan gi grunn til konkurskarantene for styremedlemmer, varamedlemmer eller daglig leder. Det samme gjelder personer som reelt i praksis har utøvet slike verv. Konkurskarantene kan ilegges hvis det er grunn til å mistenke vedkommende for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomheten som har ført til konkursen. Det kan også ilegges konkurskarantene hvis man på grunn av uforsvarlig forretningsførsel antas uskikket til å stifte nytt selskap eller være styremedlem eller administrerende direktør i et slikt selskap. Det er skifteretten som avgjør om noen skal settes i konkurskarantene. Før konkurskarantene ilegges blir vedkommende gitt anledning til å uttale seg.

Konkurskarantene innebærer at man bl.a. ikke kan stifte aksjeselskap (AS), norsk avdeling av utenlandsk selskap (NUF), eller påta seg eller reelt utøve nye verv som medlem eller varamedlem av styret eller administrerende direktør i slike selskap. Man kan også fjernes fra slike verv man allerede innehar. Konkurskarantene varer vanligvis i to år fra konkursåpningen eller fra ileggelsen, og registreres i Konkursregisteret. Det er straffbart å bryte reglene om konkurskarantene. Konkurskarantene innebærer ikke forbud mot å drive ny næringsvirksomhet i form av enkeltmannsforetak eller ansvarlig selskap.

10. Tvangsakkord under konkurs

Selskapet kan overfor bostyret fremsette forslag til en gjeldsordning i form av tvangsakkord. En tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 prosent til de uprioriterte kreditorene. Prioriterte krav (lønn og skatt) må dekkes full ut. Det er i dag sjelden selskapet har midler til å betale så høy dividende (andel av gjelden). Dividenden kan imidlertid betales i avdrag dersom kreditorene aksepterer dette. Akkordforslaget må godtas av et kvalifisert flertall av kreditorene regnet i beløp og i antall kreditorer som har deltatt i avstemningen.

Dersom samtlige av kreditorene samtykker, kan selskapet også kreve innstilling av bobehandlingen og tilbakelevering av boet.

11. Bobehandlingens avslutning

Forslag til godtgjørelse til bostyrer, kreditorutvalg og borevisor skal forelegges styret ved styrets formann, til uttalelse før godtgjørelsen fastsettes av tingretten. Er det ikke midler til å fortsette bobehandlingen, blir bobehandlingen innstilt av tingretten. Ellers avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning. Fortrinnsberettigede fordringer som lønn, krav på merverdiavgift mv. får dog full dekning før det utbetales dividende til ordinære kreditorer.

12. Overprøving av avgjørelser

De viktigste av de avgjørelser tingretten treffer under bobehandlingen kan ankes til lagmannsretten. Dette gjelder bl.a. tingrettens avgjørelse om åpning av konkurs. Fristen for anke er som regel en måned. Det må betales gebyr for behandlingen av anke. Tingretten kan gi nærmere opplysninger om adgangen til overprøving.

Dersom et vedtak truffet av bostyreren, bostyret eller skiftesamlingen er i strid med skyldnerens eller en tredjemanns rett eller åpenbart urimelig, kan selskapets styre begjære at tingretten opphever eller omgjør vedtaket.