Innhold

1. DE ULIKE FORMER FOR GJELDSFORHANDLING

2. MELDINGER OM ÅPNING
2.1. Frivillig gjeldsordning
2.2. Tvangsakkord

3. SKYLDNEREN ER SITT BO RÅDIG
3.1. Under tilsyn
3.2. Driftsbudsjett
3.3. Forbruk av pantsatte eiendeler
3.4. Skyldnerens avtaler

4. GJENNOMGANG AV SKYLDNERENS VIRKSOMHET
4.1. Opplysningsplikt
4.2. Kkl § 20 gjeldsnemndas gjennomgang
4.3. Kkl § 21 gjeldsnemndas redegjørelse

5. ANMELDTE FORDRINGER
5.1. Gjennomgang av fordringer
5.2. Fordringer som bestrides

6. TIDSFRISTER FOR GJENNOMFØRING AV GJELDSFORHANDLINGENE
6.1. Beskyttelse mot konkurs kkl § 16
6.2. Konkurs etter 6 mnd.
6.3. Tvangsakkord kkl § 38a

7. FORSLAGET TIL GJELDSORDNING
7.1. Skyldnerens forslag
7.2. Forholdet til panthavere
7.3. Omstøtelse
7.4. Forslaget

8. AVSTEMMINGEN
8.1. Frivillig gjeldsordning
8.1.1. Fordringshaverliste
8.1.2. Utsendelsen
8.1.3. Avstemningen
8.1.4. Hvilke krav skal stemme
8.1.5. Vedtakelsen kkl § 25
8.2. Tvangsakkord
8.2.1. Fordringshaverliste kkl § 41
8.2.2. Utsendelsen, kkl § 40
8.2.3. Avstemningen
8.2.4. Ikke alle krav har stemmerett, se kkl § 42
8.2.5. Nødvendig flertall, kkl § 43

9. BEHANDLING AV VEDTATT FORSLAG
9.1. Frivillig gjeldsordning
9.2. Tvangsakkord
9.2.1. Redegjørelse til skifteretten kkl § 45
9.2.2. Stadfestelsesmøte kkl § 46
9.2.3. Stemmerettstvister
9.2.4. Stadfestelsen
9.2.5. Melding om stadfestet akkord kkl § 53

10. VIRKNINGEN AV GJELDSORDNINGEN - TVANGSAKKORDEN
10.1. Frivillig gjeldsordning
10.2. Tvangsakkord kkl § 55
 

1. De ulike former for gjeldsforhandling

Det kan enten forhandles med sikte på en frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord. Nytt etter lovendringen i 1999 er at skyldneren kan gå rett på forhandlinger om tvangsakkord, uten å gå veien om innhenting av forhåndssamtykke.

Selv om det er åpnet forhandlinger om frivillig gjeldsordning, kan forhandlingene gå over i tvangsakkord etter reglene i kkl § 6a. Det er da nødvendig enten med gjeldsnemndas samtykke eller at fordringshavere som representerer ¾ av det samlede beløp som har stemmerett, stemte for et forslag til frivillig gjeldsordning.

2. Meldinger om åpning

Lederen av gjeldsnemnda har ansvaret for alle meldinger nevnt nedenfor.

2.1. Frivillig gjeldsordning

Etter kkl § 6 skal åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis lest på stedet. Det er intet krav om at kunngjøringen inneholder en oppfordring til å melde krav, men dette bør gjøres. Det er viktig å få oversikt over mulige kreditorer.

Etter kkl § 19 skal samtlige kjente fordringshavere underrettes og oppfordres til å melde krav innen tre uker (Det er ikke lenger noe krav om at dette skal skje ved rekommandert brev).

2.2. Tvangsakkord

Man må sammen med skyldneren og tingretten avgjøre om det skal holdes fordringshavermøte, eller om avstemmingen skal skje skriftlig, se kkl § 38a. I og med at dette skal opplyses i kunngjøringen, må dette avgjøres umiddelbart. Som regel er det mest praktisk å ha avstemmingen skriftlig.

Etter kkl § 35 skal melding om åpning kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis lest på stedet. Kunngjøringen skal etter § 35 inneholde en oppfordring til å melde krav og opplysninger om det skal holdes fordringshavermøte, se § 38a.

Etter kkl § 19 skal samtlige kjente fordringshavere underrettes, oppfordres til å melde krav og gis opplysninger om det skal holdes fordringshavermøte.

Etter kkl § 36 skal melding om at forhandlinger om tvangsakkord er åpnet registreres i:

• Løsøreregisteret
• Alle realregistere
• VPS
• Foretaksregisteret

3. Skyldneren er sitt bo rådig

3.1. Under tilsyn

Etter kkl § 14 beholder skyldneren rådigheten over sitt bo, men står under gjeldsnemndas tilsyn. Gjeldsnemnda skal ikke opptre utad, men skal og kan gi retningslinjer for driften.

3.2. Driftsbudsjett

Skyldneren skal fremlegge et driftsbudsjett, som må vise at driften er forsvarlig og at man kan finansiere driften se kkl § 14.

Alle omkostninger som er pådratt med "gjeldsnemndas tillatelse" blir dekket forlodds under en eventuelt senere konkurs, se deknl § 9-2. Alle kostnader som er en følge av driften iht. budsjettet må således dekkes.

3.3. Forbruk av pantsatte eiendeler

Med lovendringen i 1999 kan panthaver ikke lenger forby videre "rullering" av et varelager og et fordringspant, se kkl § 17.

Det er imidlertid ikke meningen at dette skal kunne forringe pantet. Gjeldsnemnda er derfor etter kkl § 17, 5 ledd pålagt å utarbeide en plan for hvordan panthavers interesser skal ivaretas. Dette kan skje ved at det betales fortløpende til panthaver dersom verdien bygges ned.

Det kan også avtales at nye varer og fordringer skal inngå i pantet og at man holder verdien av pantene stabilt eller gjør opp en mulig differanse.

3.4. Skyldnerens avtaler

Som utgangspunkt løper skyldneres avtaler videre uavhengig av åpningen av en gjeldsforhandling, se deknl § 7-3a. Det er altså ikke nødvendig umiddelbart å ta stilling til spørsmålet om "inntreden" i løpende avtaler.

Der man står ovenfor en løpende ytelse (f. eks telefon, strøm, leie) skal man, som under konkurs, betale dividende av vederlagskravet påløpt ved åpning av gjeldsforhandlingene, se deknl § 7-4a, 2 ledd.

Kontrakter som anses å ha negativ verdi kan man imidlertid "tre ut av", og i stedet gjøre opp erstatningskravet med dividende. Dette gjøres ved en uttrykkelig erklæring som sendes senest samtidig med utsendelsen av forslaget, se deknl § 7-4a.

4. Gjennomgang av skyldnerens virksomhet

4.1. Opplysningsplikt

Både skyldneren og skyldnerens revisor og regnskapsfører har plikt til å bistå med å fremskaffe opplysninger, se kkl §§ 18 og 18a.

4.2. Kkl § 20 gjeldsnemndas gjennomgang

Gjeldsnemnda skal gjennomgå og verdsette skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og utarbeide en oversikt over skyldnerens eiendeler og forpliktelser.

4.3. Kkl § 21 gjeldsnemndas redegjørelse

Kkl § 21 inneholder en oversikt over det som skal med i innberetningen. Formålet med redegjørelsen er å gi kreditorene en oversikt over skyldnerens økonomiske situasjon, og man bør derfor også uttale seg om forslaget til gjeldsordning antas å være bedre for kreditorene enn konkurs.

5. Anmeldte fordringer

5.1. Gjennomgang av fordringene

Gjeldsnemnda må gjennomgå de anmeldte krav sammen med skyldneren. Det er i utgangspunkt skyldneren som avgjør om et krav skal godkjennes eller ikke, men gjeldsnemnda må kunne gi instruks om at visse krav ikke skal godkjennes med hjemmel i kkl § 14.

5.2. Fordringer som bestrides

I motsetning til under konkurs er det ikke nødvendig å løse alle tvister om anmeldte krav. Man kan velge bare å avvise fordringen, og overlate til fordringsanmelderen å forfølge kravet for de vanlige domstolene. Fordringshavere som avvises under tvangsakkord bør varsles om dette og om sin rett til å kreve at skifteretten beslutter at omtvistet dividende settes på sperret konto, se kkl § 47,2 ledd.

Med samtykke av gjeldsnemnda kan skyldneren velge å la skifteretten avgjøre fordringen jfr. kkl § 145. Dette kan være en rask og effektiv måte å løse tvisten på.

Ved frivillig gjeldsordning er man i praksis avhengig av å finne en forståelse med kreditorene og det er da nesten umulig å gjennomføre gjeldsordningen med uavklarte tvister med kreditorene.

Dersom man kun trenger en avgjørelse om stemmerettsspørsmålet under tvangsakkord, kan retten avgjøre dette i forbindelse med stadfestelsen, se kkl § 47.

6. Tidsfrister for gjennomføring av gjeldsforhandlingene

6.1. Beskyttelse mot konkurs kkl § 16

Under forhandlinger om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord er skyldneren i stor grad beskyttet mot konkurs. Beskyttelsen varer i 3 mnd.

Dersom tre dividendeberettigede kreditorer med til sammen 2/5 av de uprioriterte kravene begjærer konkurs, skal konkursbegjæringen likevel behandles.

Dersom man trenger lengre tid, må man huske på å søke om forlengelse før fristen går ut.

6.2. Konkurs etter 6 mnd.

Dersom gjeldsforhandlingene ikke er avsluttet innen 6 mnd skal konkurs åpnes, med mindre retten etter anmodning fra gjeldsnemnda har satt en lengre frist, se kkl § 57,1 ledd nr. 4.

6.3. Tvangsakkord kkl § 38a

Etter kkl § 38a skal avstemning holdes tidligst 4 uker, senest 8 uker etter kunngjøring. Det er mulig å få noe mer tid etter kkl § 38a, 2 ledd dersom "gjeldsnemnda finner behov for" å ha ytterligere fordringshavermøter.

7. Forslaget til gjeldsordning

7.1. Skyldnerens forslag

Formelt er det skyldnere som bestemmer hvordan forslaget skal se ut. Gjeldsnemnda har ingen myndighet til å dirigere dette. Gjeldsnemnda skal imidlertid bistå skyldneren med å utarbeide et forslag, se kkl § 22.

7.2. Forholdet til panthavere

Etter kkl § 31 vil pantegjeld som ligger utenfor verdien av pantet bli slettet ved tvangsakkord og denne delen av pantegjelden skal følgelig behandles som dividendefordring. Verdsettelsen foretas av gjeldsnemnda, men panthaver har anledning til å kreve skiftetakst.

Dersom denne bestemmelsen skal benyttes må derfor gjeldsnemnda foreta en verdsettelse og meddele denne panthaver. Panthaver må så opplyses om muligheten til å kreve skiftetakst.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for frivillig gjeldsordning, der man hele tiden er henvist til å forsøke å få til frivillighet - også om en eventuell slik løsning. Denne problemstillingen må imidlertid kommenteres i redegjørelsen.

7.3. Omstøtelse

Under tvangsakkord er det hjemmel for å omstøte disposisjoner skyldneren har foretatt, etter bestemmelsen i deknl § 5-1. Beslutning om å reie sak tas av gjeldsnemnda, se kkl § 38.

Under frivillig gjeldsordning er man avhengig av å forhandle frem en løsning også på spørsmålet om omstøtelse. Denne problemstillingen må omhandles i innberetningen.

7.4. Forslaget

Hva forslaget inneholder, fremgår av kkl § 23 for frivillig gjeldsordning og kkl § 30 for tvangsakkord.

Den viktigste forskjellen er at en tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 % dividende, mens det ikke er noe minstekrav for en frivillig ordning. (Det kan imidlertid vedtas tvangsakkord der noen kreditorer samtykker i en dårligere dividende enn 25 %).

Det er ikke noen krav til når dividenden skal betales, så lenge kreditorene godtar forslaget med nødvendig flertall.

8. Avstemmingen

Det er langt mer detaljerte regler for avstemningen over et forslag til tvangsakkord enn til et forslag om frivillig gjeldsordning.

8.1. Frivillig gjeldsordning

8.1.1. Fordringshaverliste

Det er ikke noe krav om at det skal settes opp en egen fordringsliste, men dette bør gjøres for oversiktens skyld.

8.1.2. Utsendelsen

Forslaget skal etter kkl § 24 sendes "i rekommandert brev til alle fordringshavere hvis fordringer omfattes av det” sammen med:

• Innberetningen
• Erklæring fra skyldneren om at "alt skyldneren eier og skylder er oppgitt."
• Gjeldsnemndas anbefaling, som bl. annet skal omhandle utsiktene til at gjeldsordningen kan oppfylles, samt hvordan boets stilling blir i tilfelle konkurs. Anbefalingen kan inntas i innberetningen.

8.1.3. Avstemningen

Avstemningen skjer skriftlig, se kkl § 24.

8.1.4. Hvilke krav skal stemme

Alle krav som skal omfattes av forslaget deltar i avstemningen. Det er ikke noen hjemmel for å holde noen krav utenom, (slik som for tvangsakkord (kkl § 42).

8.1.5. Vedtakelsen kkl § 25

Som utgangspunkt kreves det ”ja” fra samtlige kreditorer som skal ha mindre enn full dekning.

Etter kkl § 25,2 ledd er det imidlertid adgang til å binde kreditorer ved passivitet. Dette forutsetter at vedkommende ikke har sagt nei, og unnlater å svare på en ny oppfordring, som også må sendes rekommandert. Det må fremgå av brevet at de kan bli bundet ved ikke å svare. Forutsetningen for å benytte denne bestemmelsen er at forslaget er vedtatt av ¾ av samlet pålydende av de fordringer som omfattes av forslaget. En neistemme velter imidlertid en frivillig ordning.

8.2. Tvangsakkord

8.2.1. Fordringshaverliste kkl § 41

Gjeldsnemnda skal før avstemningen utarbeide en liste over anmeldte fordringer "de opplysninger som trengs for å avgjøre om fordringen skal medregnes ved avstemningen".

8.2.2. Utsendelsen, kkl § 40

Forslaget skal etter kkl § 40 sendes til "alle kjente fordringshavere" sammen med:

• Innberetningen
• Fordringshaverlisten
• Erklæring fra skyldneren om at "alt skyldneren eier og skylder er oppgitt."
• Gjeldsnemndas anbefaling, som bl. annet skal omhandle utsiktene til at akkorden kan oppfylles, samt hvordan boets stilling blir i tilfelle konkurs. Anbefalingen kan inntas i innberetningen.

Selv om det ikke er noe krav, anbefales det at det vedlegges stemmesedler. Utsendelsen kan skje i vanlig brev.

8.2.3 Avstemningen

Avstemningen foregår etter loven i et fordringshavermøte, se kkl § 38a. Retten kan imidlertid beslutte at det ikke er nødvendig med et fordringshavermøte, slik at avstemningen kan skje skriftlig.

Skyldneren skal være tilstede på møtet, se kkl § 39.

8.2.4. Ikke alle krav har stemmerett, se kkl § 42

Hvilke krav som har stemmerett fremgår av kkl § 42. Følgende krav har ikke stemmerett:

• Krav som skal dekkes fullt ut fordi akkorden ikke er bindende for dem: (oppstått etter åpning av gjeldsforhandling, har betryggende pant, småfordringer som dekkes fullt ut, eller fortrinnsberettigede krav).
• Betingede krav
• Krav som er overdratt etter åpning av gjeldsforhandlingen. Dette for å hindre kjøp og salg av stemmer.
• Krav tilhørende nærstående.
• Etterprioriterte krav.

8.2.5. Nødvendig flertall, kkl § 43

Flertallskravet varierer med akkordforslaget, og vederlagskravet må oppfylles både:

med hensyn til "de fordringshavere som har deltatt i avstemningen" og

"av det samlede beløp som gir stemmerett".

Det innebærer at bare de som svarer er med med på å telle når kravet til antall skal oppfylles. De som ikke svarer holdes utenfor regnestykket her.

Beløpskravet regnes av samlet beløp som har stemmerett, ikke svar regnes altså likt med nei stemme.

9. Behandling av vedtatt forslag

9.1. Frivillig gjeldsordning

Gjeldsnemnda skal sende melding til alle kreditorer som ikke skal ha full dekning, se kkl § 27.

Samtidig skal retten ha melding etter kkl § 27,2 ledd.

Retten skal føre "forslaget med påtegning i skifteprotokollen". Etter kkl § 58 nr. 1 anses da gjeldsforhandlingene for avsluttet. Skifteretten skal ikke foreta noen vurdering av vedtakelsen.

9.2. Tvangsakkord

Et forslag om tvangsakkord må gjennom en stadfestelsesprosedyre i retten.

9.2.1. Redegjørelse til retten kkl § 45

Gjeldsnemnda skal innen en uke sende retten "en redegjørelse for resultatet av avstemningen med uttalelse om hvorvidt det antas å foreligge noe forhold som vil være til hinder for stadfestelse.."

Kkl § 45 regner opp de vedlegg som skal følge redegjørelsen.

I tillegg bør gjeldsnemnda klart og tydelig redegjøre for eventuell verdsettelse av pant, som medfører at pant skal slettes i forbindelse med stadfestelsen. Man må fremlegge varsler som er sendt panthavere om verdsettelsen, jf. kkl § 31.

9.2.2. Stadfestelsesmøte kkl § 46

Skal holdes innen 3 uker. Retten har ansvaret for innkallingen men kan overlate dette til gjeldsnemnda - noe som er normalt.

9.2.3. Stemmerettstvister

Dersom det er usikkert om akkorden er vedtatt avgjør tingretten i forbindelse med stadfestelsen hvilke krav som har stemmerett, se kkl § 47.

Omstridte krav kan kreve at retten bestemmer at omtvistet dividende deponeres.

9.2.4. Stadfestelsen

Denne prosessen styres av retten, men som det fremgår ovenfor, skal gjeldsnemnda etter kkl § 45 uttale seg om det foreligger hindringer som nevnt i kkl §§ 49 og 50.

Dersom pant skal slettes, skal dette fremgå av stadfestelseskjennelsen, se kkl § 52, første ledd.

9.2.5. Melding om stadfestet akkord kkl § 53

Straks kjennelsen om stadfestelse foreligger, skal gjeldsnemnda sende melding til alle fordringshavere som "ikke er tilsagt full dekning".

Straks akkorden er rettskraftig, skal gjeldsnemnda dessuten kunngjøre dette som foreskrevet i kkl § 53 jfr. § 35, og sørge for at alle meldinger om åpning blir slettet.

Dersom stadfestelsen medfører at pant skal slettes etter kkl § 31, skal gjeldsnemnda sørge for at dette gjennomføres

10. Virkningen av gjeldsordningen - tvangsakkorden

10.1. Frivillig gjeldsordning

En frivillig gjeldsordning er bare bindende for de kreditorer som har godtatt forslaget, og de som ble bundet ved passivitet etter reglene i kkl § 24. Ukjente kreditorer blir ikke bundet.

Dersom man står ovenfor en virksomhet av noen betydning, som kan ha garantiansvar ol, anbefaler jeg derfor at man også gjennomfører en tvangsakkord, selv om den frivillige ordningen er vedtatt.

10.2. Tvangsakkord kkl § 55

En tvangsakkord er bindende for alle uprioriterte krav som skriver seg fra tiden før åpning av gjeldsforhandlingene.

Etterprioriterte krav faller bort i forbindelse med stadfestelsen. Dette fremgår bare indirekte av loven, se kkl § 42 nr. 6.

Oslo desember 2010

Knut Ro