Formålet med borevisjon

Borevisjonen er knyttet til to separate regnskap:

Skyldnerens regnskap
Borevisor skal supplere bobestyreren ved gjennomgang av skyldnerens regnskap og forretningsførsel for å søke etter eiendeler og avdekke eventuelle omstøtelige erstatnings- eller strafferettslige forhold. Forutsetningen er at bobestyrer og borevisor samarbeider. Gjennomgangen kan være kostnadskrevende. Det er viktig at den er målrettet og har en fremdriftsplan.

Boets regnskap
Revisjon av boregnskapet er en kontroll av bobestyrer og kreditorutvalgets disposisjoner og forvaltning av boets eiendeler. Videre er det en kontroll av at boet er tilført alle boets midler og at fordelingen og utbetalingen av midlene foretas i henhold til konkurslovens (kkl)og dekningslovens (deknl) regler.

Revisors arbeidsoppgaver

Revisors arbeidsoppgaver er angitt i kkl § 90, annet og tredje ledd slik:

• å gjennomgå og kommentere skyldnerens regnskaper og forretningsførsel og å utarbeide en revisjonsberetning i den utstrekning bobestyreren antar det har betydning for utarbeidelsen av innberetning etter kkl § 120.

Stikkordsmessig gis sjekkpunkter som kan være aktuelle ved gjennomgangen i punkt 1 nedenfor. Sjekkpunktene er ikke uttømmende.

• å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet. Retten kan ved oppnevnelsen eller senere begrense revisors oppgaver etter annet ledd nr. 1. Retten kan også frita revisor for oppgavene etter annet ledd nr. 2.
  
  Stikkordsmessig gis sjekkpunkter som kan være aktuelle for revisjonens utførelse i punkt 2 nedenfor. Sjekkpunktene er ikke uttømmende.

Andre spesialoppdrag

• Revisor kan eksempelvis motta oppdrag direkte fra bostyret hvor han blir bedt om å foreta gjennomgang av definerte områder eller transaksjoner i skyldnerens regnskap.

• Revisor kan påta seg arbeidet med kontroll av anmeldte krav mot skyldnerens regnskap og gi innstilling om godkjennelse til bostyret/ bobestyrer.
  
  For de krav som gir grunnlag for godkjennelse som dividendeutbetalinger kreves det en kontroll av anmeldelsen mot selskapets regnskapsføring. Også kravenes prioritet kontrolleres, jf deknl kap 9.
  
  Lønnskrav enten de er utbetalt med midler fra garantiordningen eller av boets midler, krever særskilte rutiner for behandling som skattetrekk og andre trekk, samt lønnsoppgaveinnsendelse ved årets slutt. Grunnlaget for kravene både for lønn og feriepenger kontrolleres mot skyldnerens lønnsregnskap. Er lønnsmidlene forskuttert fra lønnsgarantien er det viktig å påse at lønnsgarantiens krav er registrert som anmeldt krav.

Oppnevnelse

Hovedregelen er at retten på første skiftesamling, jf kkl § 90, første ledd, skal oppnevne en revisor for boet. Kreditorene har anledning til å uttale seg om en eventuell oppnevnelse. Revisor kan også oppnevnes straks etter konkursåpning, jf kkl § 77, tredje ledd.

En viktig begrensning i oppnevnelsesplikten følger av kkl § 90, fjerde ledd: ”Hvis boet er enkelt og oversiktlig eller dets midler så begrenset at det vanskelig kan bære utgiftene ved en revisoroppnevnelse, kan retten helt unnlate å oppnevne revisor.”

I praksis oppnevnes borevisor bare når skyldnerens virksomhet har hatt en viss størrelse som medfører at bobehandlingen også vil få et visst omfang og kompleksitet og forventninger om at boets eiendeler blir betydelige. Boet må i utgangspunktet kunne bære honorarkostnadene. Revisjonsarbeidet må derfor være resultatorientert og målrettet mot forøkning av boets masse. Oppnevnelse foretas også når det foreligger mistanke om økonomiske misligheter. Har ikke boet midler kan retten samtykke i benyttelse av Justisdepartementets særskilte garantiordning, jf. Konkursrådets anbefaling: Offentlige garantiordninger: midler til bobehandlingen.

På grunn av begrensede midler i boene kan det være at retten ved oppnevnelse av revisor begrenser gjennomgangen av skyldnerens regnskap til spesifikke områder eller transaksjoner. Retten kan også frita revisor for revisjon av boregnskapet, jf kkl § 90, tredje ledd.

Er det ikke oppnevnt revisor til å revidere boets regnskap og kontrollere utbetalingene fra boet skal dette utføres av retten, kreditorutvalget eller av en særskilt oppnevnt revisor etter instruks gitt av retten, jf kkl § 90, fjerde ledd.

I de helt store boene vil borevisor oppnevnes med henvisning til kkl § 90, annet ledd. Borevisor vil da utføre full gjennomgang av skyldnerens regnskap og forretningsførsel, samt revidere boregnskapet.

I de fleste konkursboene blir det ikke oppnevnt revisor verken for gjennomgang av skyldnerens regnskap, eller for revisjon av boregnskap, selv om lovens intensjon er at borevisor skal oppnevnes med visse unntak.

Habilitet

Før oppnevnelsen vil normalt retten eller bobestyreren ha forespurt den aktuelle revisoren om han/ hun er villig og habil, jf. kkl §§ 12 og 13.

1. Sjekkpunkter for gjennomgang av skyldnerens regnskap og forretningsførsel

1.1 Planlegging av gjennomgang av skyldnerens regnskap og forretningsførsel

Før revisor igangsetter sitt arbeid, bør det i større boer utarbeides en revisjonsplan. Planen bør også vise fordelingen av arbeidsoppgaver mellom bobestyrer og borevisor. Videre skal den angi oppgavene som i utgangspunktet ønskes kontrollert, formålet med kontrollen, hvem som skal utføre dette og hvilken frist som er satt.

1.2 Formålet med gjennomgangen av skyldnerens regnskap

Har retten ikke begrenset revisors arbeidsoppgaver ved oppnevnelsen, vil en borevisors gjennomgang av skyldnerens regnskap og forretningsførsel omfatte:

• å finne eiendeler og bidra til å sikre disse

• å vurdere om det foreligger erstatningsmessige forhold for daglig leder, styret, selskapets revisor og eventuelt andre

• å kontrollere at alle utbetalinger av utbytte og konsernbidrag er foretatt i henhold til aksjelovens krav, aksjel § 3-6

• å kontrollere at kapitaløkninger er foretatt i henhold til selskapsrettslige regler

• å kontrollere om det foreligger omstøtelige forhold, kkl § 120 nr 4

• å vurdere om det foreligger straffbare handlinger, kkl § 120 nr 5

• å vurdere om det foreligger forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor skyldnerens revisor etter revisorloven §§ 9-1 og 9-2, kkl § 120 nr 6.

1.3 Hvordan nå formålet?

Situasjonen er forskjellig ut fra når borevisor oppnevnes.

1.3.1 Etter kkl § 77

Foretas denne iht kkl § 77, vil borevisor starte sitt arbeid samtidig med bobestyreren umiddelbart etter konkursåpning. Dette er oftest det mest hensiktsmessige. Da er det normalt tilgang til lokalene som skyldnerens virksomhet er drevet fra. Videre er de ansatte, regnskap og arkiv tilgjengelige, noe som gjør det enklere å danne seg et inntrykk av rutiner og ansvarsforhold som har ligget til grunn for forretningsførselen. Det er viktig at borevisor benytter seg av denne muligheten for å få innsyn i virksomheten og sikre regnskapsmateriale.

Samtidig er det viktig å sikre relevante opplysninger på riktig måte også av hensyn til en senere mulig politietterforskning. Det bør utarbeides en fortegnelse over det materialet som lagres med henvisning til hvor det befant seg i skyldnerens arkiv og hvor boet arkiverer dette.

Relevant materiale fra skyldneres lokaler kan være:

• Arkiv – avtaler - korrespondanse

• Kunder – dokumentasjon for reklamasjonssaker

• Ansatte

• Leverandører – dokumentasjon for reklamasjoner

• Bank/ finansiering

• Forsikringer

• Eventuelle rettstvister

• Bokettersyn fra skatteetaten

• Revisjonsbrev fra selskapets revisor

• Regnskapsmateriale
  (for konkursåret og muligens året forut for dette)

• Hovedbok spesifisert alle konti – også med saldo 0.

• Reskontro kunder og leverandører alle konti – også med saldo 0.

• Regnskapsbilag

• Bankutskrifter

• Varelagerlister

• Anleggsmiddelregister

• Mva – avstemminger – kopi av innsendte oppgaver

• Skattetrekk/ arbeidsgiveravgift – avstemminger – kopi av innsendte oppgaver

• Selvangivelser de to siste år

• Kortperiodiske regnskapsrapporter

• Budsjett

• Referater fra administrasjonsmøter

• Styre- og generalforsamlingsprotokoller

Regnskapsmateriale må mottas på papir eller elektronisk. Muligens er det praktisk å medta selskapets IT-utstyr for en periode for derved å laste ned programvare og lagrede data. Diskuter med bostyrer om det er lønnsomt å beholde IT-utstyret. Videre kan det være nødvendig å vurdere å få slettede data rekonstruert.

Hvis regnskapsmaterialet ikke er hos skyldneren men hos regnskapsfører eller selskapets revisor plikter de å utlevere dette, jf. kkl §§ 18a og 101 siste ledd.

1.3.2 Senere tidspunkt

Blir borevisor først oppnevnt på et senere tidspunkt, vil det materialet som mottas kunne bære preg av at skyldneren ofte først har foretatt utvelgelsen og senere bobestyreren. Materialet er ofte ikke komplett. Manglende informasjon er tidkrevende å få supplert. Videre kan det være vanskelig for borevisor å skaffe seg den innsikt som et besøk i lokalene ved konkursåpningen ville gitt.

1.4 Gjennomgang av regnskapsmaterialet

1.4.1 Analyse av årsregnskap

For å få oversikt over omfanget av skyldnerens virksomhet kan det være rasjonelt å utferdige et sammendrag av skyldnerens årsregnskap (balanse og resultatkonto) for de siste 3-4 år sammen med siste regnskapsoversikt pr konkursåpningen. Tallene bør gis i 1 000 kr.

1.4.2 Analyse av dekningsbidrag/ bruttofortjenesteanalyse

En analyse av dekningsbidrag / bruttofortjenesten kan si noe om endringen i varekostnadene og/eller oppnådd salgspris. Varekostnaden er igjen påvirket av endringer i varelageret og verdivurderingen av dette. Virksomhetens kalkyle for varene eller budsjettert dekningsbidrag for tjenesteytende næring, er viktige sammenligningstall.

Eksempel på bruttofortjenesteberegning:

			If regnskap
	Salg		500
	Beholdning 1/1	140
	Kjøp i perioden	390
	Beholdning v/periodens slutt	-180	350
	Bruttofortjeneste		150
	Oppnådd bruttofortjeneste i % av salg		30%
	If kalkyle skulle bruttofortjeneste vært		38%
	8% manglende bruttofortjeneste utgjør		40

Store avvik i bruttofortjeneste kan f eks skyldes at varelageret ved årets begynnelse er overvurdert ved avgivelse av årsregnskapet, slik at dette regnskapet muligens ikke er avgitt i samsvar med god regnskapsskikk, jf regnskapsl § 4-6. Avviket kan også skyldes manglende/ unndratt inntektsføring av salg/ omsetning. I noen bransjer hvor varene er lett omsettelige, kan avviket også skyldes privatuttak og svinn som ikke er registrert. Videre kan beholdningen ved periodens slutt være feil, enten rent faktisk fordi det fysisk mangler varer eller på grunn av feilberegning.

1.4.3 Analyse av lønn, bonus og andre godtgjørelser

En gjennomgang av lønn, bonus og andre godtgjørelser til daglig leder, styre og eventuelle aksjonærer for kontroll av hvilke utbetalinger som er foretatt og om de er innenfor avtaler og markedsnivå, jf deknl § 5-4. Se også aksjel § 3-8 om krav til avtale med aksjonær for tjenester eller ytelser.

1.4.4 Analyse av egenkapitalen

Sammendraget av balansekonto gir informasjon om vesentlige endringer i egenkapitalen de enkelte år, kan skyldes utbytteutdeling, konsernbidrag og eventuelle andre transaksjoner ført mot egenkapitalkonto i tillegg til årets resultat.

Transaksjoner med eierne/ konsernselskap som er ført mot egenkapital, vil alltid være av interesse å kontrollere. If regnskapsloven av 1998 kan flere transaksjoner føres mot egenkapital. For en borevisor er det særlig tre transaksjonstyper som er viktig å kontrollere:

• Utbytte – utdelt iht aksjelovens regler?

• Konsernbidrag – utdelt iht aksjelovens regler?

• Aksjekapitalforhøyelse – er aksjelovens regler fulgt?

Er aksjelovens regler ikke fulgt kan både aksjonærene, styret, daglig leder, revisor og uavhengige sakkyndige og granskere bli erstatningsansvarlige, jf. aksjel kap 17.

1.4.5 Insuffisiens

Sammendraget viser også når selskapet eventuelt ble regnskapsmessig insuffisient; som kan være ett av de sentrale elementene i en insolvensvurdering. Eiendelene er ofte ikke regnskapsført til virkelige verdier. For en nærmere insuffisiensvurdering må eiendelene oppføres til virkelige verdier.

1.4.6 Vesentlige endringer i enkelte poster i balansekonti - sammenholdt med opplysninger i regnskapsnoter, styrets og revisors beretninger

Sammendraget viser hvilke poster som har endret seg vesentlig fra et år til et annet. Dette kan skyldes omlegging av driften eller andre forklarlige hendelser. Sammenholdt med regnskapsnoter og beretninger fra styret og revisor, vil dette ofte bli avklart. Men alle vesentlige endringer bør undergis en vurdering. Denne vurderingen vil også være knyttet opp mot spørsmålet om fortsatt drift/ forsvarlig egenkapital, jf. aksjel § 3-4.

I de enkelte poster av eiendeler vil det være mange enkelteiendeler. For å finne disse er det nødvendig å få frem spesifikasjoner på kontonivå. Salg og uttak av eiendeler som driftsmidler og varer kan være omstøtelige, jf. deknl § 5-2 som vedrører salg til skyldnerens nærstående og deknl §§5-5 til 5-9 for de øvrige omstøtelsesforhold.

1.4.7 Likviditetsanalyse/ omstøtelige utbetalinger/ utbetalinger i strid med aksjelovens regler

For å få oversikt over hvorledes likvidene er benyttet de siste tre måneder før konkursåpningen, bør det utarbeides en spesifikasjon over alle utbetalinger over et visst beløp avpasset etter selskapets størrelse. Grunnlaget for spesifikasjonen bør være kontoutskrifter for de bankkonti selskapet har benyttet. Alle utbetalinger, for eksempel over kr. 20 000,-, listes opp. Beløpet er avhengig av boets størrelse. Ut fra tilgjengelige bilag / regnskapsmateriale påføres mottaker og grunnlaget for betalingen. Foreligger ikke bilag, og kontoutskriften ikke gir informasjon, må kopi rekvireres fra banken. Ofte vil det forekomme manglende bilag for de siste transaksjoner før konkursåpningen. Disse er viktige fordi de kan være forskuddsbetalinger eller betalinger som er ansett som svært pressende å få betalt, men som kan være omstøtelige.

Likviditetsoversikten vil danne grunnlag for vurdering av eventuelle omstøtelige betalinger, jf. deknl §§ 5-2 til 5-9. Videre kan utbetalingene vedrøre betalinger til aksjeeiere i form av lån, uttak, konsernbidrag og utbytte som ikke er innenfor aksjelovens krav, jf aksjel kap 3 og 8.

Etter denne gjennomgangen kan det være praktisk å ha nærmere samtale med de ansatte, til eksempel styrets formann, daglig leder og regnskapssjef/ økonomisjef, eventuelt ekstern regnskapsfører

1.5 Henvendelse til selskapets revisor

Utgangspunktet for henvendelsen må være å søke informasjon om eventuelle uklare spørsmål til årsregnskapet. Hvis ikke revisors nummererte brev foreligger, jf revisorl § 5-4, bør det forespørres om kopi av disse.

Revisor har bistandsplikt med opplysninger om skyldnerens regnskaps- og forretningsførsel jf. kkl §§ 18a og 101 siste ledd.

1.6 Gjennomgang av regnskapet for konkursåret

En nærmere gjennomgang av spesifisert hovedbok, kunde- og leverandørreskontro for konkursåret vil som regel være helt sentralt.

Gjennomgangen har til hovedformål å få en oversikt over regnskapssystemet, transaksjonsmengde, beløpsstørrelser, bilagserier mv. Husk at alle lister skal tas ut med alle konti (også de konti som har saldo 0). Disse konti kan ha interessante transaksjoner hvor bare saldoene er overført til og fremgår av andre konti.

1.7 Sjekkpunkter for reskontrogjennomgang: (kontomellomværender)

1.7.1 Kunder

• Viser alle kundekonti beløp til gode? Er det ført beløpsmessig store kreditnotaer i det siste året før konkursåpningen?

• List opp konti som ikke er kunder, for eksempel ansatte, eiere, eller konsernselskap

1.7.2 Leverandører

• Viser alle leverandørkonti skyldig beløp? Er det ført beløpsmessig store kreditnotaer i de siste tre månedene før konkursåpningen? Gir disse grunnlag for omstøtelse? Eventuelle debetsaldi kan bety at boet har penger tilgode for eksempel ved dobbeltbetalinger, bonus og rabatter etc. Ved gjennomgang av leverandørreskontroen kan det være rasjonelt samtidig å sjekke disse mot anmeldte krav. En kontroll som vil avdekke om regnskapet er à jour og hvordan eventuelle omtvistede krav er regnskapsmessig behandlet.

• Er det konti for ansatte, eiere, konsern blant denne gruppen? Og har noen av disse konti debetsaldi, som betyr at boet har penger tilgode?

1.8 Sjekkpunkter for gjennomgang av spesifisert hovedbok/ hovedbokslister

1.8.1 Eiendeler

• likvide konti

1. bankavstemming - bokført saldo stemmer med bankutskrifter pr konkursåpningen?
   Eventuelle avvik består av ikke førte transaksjoner til hvem og fra hvem?

2. kasser- beholdning, er de overlevert bobestyrer?

3. foreligger det kontantsalg som ikke er innsatt i bank?

4. foreligger det betalinger med kredittkort som krever innsendelse manuelt?

• andre fordringer

1. Denne gruppen kan bestå av mange forskjellig kredittytelser som er viktige å gjennomgå. Vær også oppmerksom på at det kan være konti oppført under gruppen gjeld som enten har en sammenheng til denne kontogruppen eller som ved transaksjoner viser debetsaldi og derfor tilhører gruppen andre fordringer.

• lån ansatte - spesifikasjon

• lån eller mellomregning med eiere – spesifikasjon – avtaler – er renteberegning foretatt? Er det foretatt store transaksjoner de siste to år før konkursåpning, jf deknl §5-5 annet ledd.

• mellomregning med andre beslektede selskap – spesifikasjon – avtaler – store transaksjoner de siste tre måneder før konkursåpning

• verdipapirer – spesifikasjon

• varelager – spesifikasjon – hvor befinner lageret seg? Registreringsforretningen omfatter alle lagre?

• varer i arbeid eller i bestilling - foreta vurdering om fakturagrunnlag

• leverte ikke fakturerte varer – innhent liste

• anleggsmidler: - driftsmidler – spesifikasjon – befinner seg hvor?

• mellomregning med beslektede selskap

1.8.2 Gjeld

Konti i denne gruppen skal i prinsippet ha kreditsaldi (gjeldsposter), men det er viktig å foreta en gjennomgang for å se om dette er tilfelle. Debetsaldi på konti kan bety eiendeler for boet. Til eksempel vil mellomregninger mellom styret/ aksjonærer/ konsernselskap kunne skifte fra å være gjeldsposter til å bli en eiendel. Ofte er disse kontiene ikke flyttet over til gruppen eiendeler. Undersøk disse konti spesielt med henblikk på omstøtelse, jf. deknl §§ 5-5 og 5-9.

En rask gjennomgang av de enkelte konti vil gi et overordnet innblikk i hvilken orden regnskapet er ført. Videre kan debetsaldo på konto for merverdiavgift bety at boet har mva tilgode. Se Konkursrådets anbefaling: Søking etter boets eiendeler.

Annen gjeld er en konto som kan være svært sammensatt og som må spesifiseres. Ofte kan innlån fra aksjonær føres på en slik samlekonto. En nærmere analyse av transaksjonene med aksjonærene, herunder eventuelle renteberegninger er viktig å kontrollere.

1.8.3 Revisjonsinnberetning

Etter denne gjennomgangen bør borevisor ha det nødvendige grunnlag for å utarbeide revisjonsinnberetningen. Beretningen stiles til retten med angivelse også av andre adressater. Beretningen bør være målrettet mot de områder som borevisor mener bør følges opp av bostyret. Omstøtelige og straffemessige forhold som er avdekket må nevnes særskilt. Noen bestemt mal for innberetningen er vanskelig å gi. Beretningen må tilpasses det enkelte bo og de forhold som er avdekket. I noen tilfelle kan det være formålstjenlig å avgi flere beretninger. Ny informasjon og derved nye sammenstillinger av faktum kan også føre til nye og andre vurderinger som nødvendiggjør en oppdatert beretning.

2. Revisjon av boregnskapet

For oppstilling av boregnskap og regnskapsføring av dette vises det til Konkursrådets anbefaling: Regnskapsførsel og regnskapsavleggelse i konkursbo.

Utførelsen av revisjonen kan foretas av kreditorutvalg, retten, en særskilt oppnevnt revisor av retten, eller av borevisor.

2.1 Kontroll ved kreditorutvalg, retten eller særskilt oppnevnt revisor av retten

Kreditorutvalget skal i følge kkl § 88, annet ledd ”føre tilsyn med bobestyreren, og kan når som helst forlange innsyn i boets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og papirer og kreve å få alle nødvendige opplysninger.”

Kkl § 121, annet ledd gir retten anledning til når som helst å kreve fulle opplysninger om bobehandlingen. Dette innebærer at retten selv eller ved en revisor oppnevnt av retten, kan foreta revisjon av boregnskapet på et hvilket som helst tidspunkt.

Ifølge kkl § 90, tredje ledd kan retten når boet er enkelt og oversiktlig og midlene begrenset, unnlate å oppnevne borevisor. Hvis det ikke er oppnevnt revisor til å revidere boets regnskap, skal dette utføres av retten, kreditorutvalget eller av særskilt oppnevnt revisor etter instruks fra retten. Som den særskilte oppnevnte revisor kan det ofte være praktisk å benytte advokatens egen revisor.

2.2 Kontroll ved oppnevnt borevisor

I følge kkl § 90, annet ledd nr. 2 påhviler det borevisor å revidere boets regnskap i henhold til god revisjonsskikk og å kontrollere utbetalinger fra boet. Retten kan ved oppnevnelsen eller senere frita borevisor for disse oppgavene jf kkl § 90, tredje ledd.

2.3 Tidspunkt for revisjonens utførelse

Konkursloven oppstiller to tidspunkt for utførelse av revisjonen:

• Hvis boet ikke er avsluttet innen ett år etter oppnevnelse av bobestyrer skal bobestyreren utarbeide boregnskap som forelegges en eventuell revisor før oversendelse til retten, jf. kkl § 121, første ledd.
  
  Konkursrådet anbefaler at den årlige revisjonen legges til regnskap pr 31.12. Ved årsslutt mottas samlede oversikter både fra banker og verdipapirsentralen. Videre skal boet foreta lønnsinnberetning av utbetalt lønn, feriepenger og eventuelle lønnsdividender i kalenderåret.

• Ved slutning av boet, eller at bobehandlingen av en eller annen grunn skal opphøre, jf. kkl § 122, første ledd.

2.4 Revisjonens formål og utførelse

Enten revisjonen skal utføres av retten, kreditorutvalget eller oppnevnt borevisor, vil kontrollen ha som formål å påse at alle skyldnerens eiendeler ved konkursåpningstidspunktet blir tilført boets masse ved realisasjon, og fordelingen og utbetalingen av boets midler skjer i henhold til konkurslovens og dekningslovens regler og at disse er tilstrekkelig dokumentert. Revisor må påse at regnskapet ajourføres og avlegges innen de frister som konkursloven krever, se pkt 2.3. Revisjonen må tilpasses bobehandlingen og god revisjonsskikk.

2.5 Innbetalinger til boet

Hvis skyldnerens regnskap er noenlunde ajourført pr konkursåpningen, vil dette være et godt grunnlag for ”input” til boregnskapet. Uansett vil regnskapet vise hvilke eiendeler som er relevante å forvente skal tilføres boet. Registreringsforretningen viser boets eiendeler som skal konverteres til penger. Disse to dokumenter vil danne grunnlag for en kontroll mot boets regnskap. I tillegg vil bostyreprotokoller og notater angi hva som ytterligere skal tilføres boet.

Bankutskrifter for skyldnerens bankkonti i konkursmåneden bør vedlegges overføringen av innestående beløp til boets bankkonto. En viktig kontroll er at saldo ved konkursåpningstidspunktet med tillegg av eventuelle senere frie innbetalinger overføres til boets konto – inklusive rentegodtgjørelse. Selv om skyldnerens bankkonto var en kassekredittkonto som var trukket opp, kan det forekomme innbetalinger etter konkursåpningen som tilhører boet.

Kontroll av innbetaling av kundefordringer foretas mot kundeliste utkjørt fra skyldnerens regnskap. Eventuelle avskrevne kundefordringer som er gitt i oppdrag til et inkassobyrå å innkassere, må kontrolleres mot inkassobyråets liste pr konkursåpningen.

Mange bo vil ha mer tilfeldige inntekter som ristorno for forsikringspoliser, (forskuddsbetalte forsikringer), forskuddsbetalte abonnement eller lignende, og eventuelle bonus og provisjoner som avregnes for eksempel en gang pr år. For den som kontrollerer er det viktig å være bevisst at slike ”tilfeldige” inntekter forekommer ofte når skyldnerens virksomhet har hatt et visst omfang.

2.6 Utbetalinger fra boet

Alle utbetalinger skal være dokumentert ved bilag som viser at de er relevante for boet. Fakturaene må være tilstilet boet. Selve bilagdokumentasjonen må gi den spesifikasjonen som kreves if merverdiavgiftsreglene og lønnsoppgaveplikten. For at boet skal få refundert merverdiavgiften på betalte utbetalinger for tjenester og varer, må fakturaen vise merverdiavgiften spesifisert.

For lønnsutbetalinger er det et krav at lønnsbilaget viser tidsrom for bruttolønn og feriepenger, hva som er trekkpliktig og hva som er trukket. Regnskapsføringen må være innrettet slik at disse transaksjonene klart fremgår. For lønnsutbetalingene må oppgavepliktige konti og trekkonti kunne avstemmes mot de årlige lønnsoppgavene.

Utbetalinger av à konto salær til bobestyrer og borevisor skal være vedheftet rettens samtykke til utbetaling.

2.7 Kontroll av boets eiendeler

Samtlige kontoutskrifter for boets bankkonti skal arkiveres fortløpende. Kontroll av bankutskriftens transaksjoner foretas mot regnskapsføringen. Innestående saldo if bankutskrift skal avstemmes mot bokført saldo.

Boets bankkonto skal være rentebærende med en rentesats som tilsvarer høyrentekonti når boets bankinnskudd er over en viss størrelse. Eventuelt må boet opprette en egen høyrentekonto.

Kontroll av verdipapirer som ennå ikke er avhendet bør foretas mot VPS-oppgaver for de verdipapirene som er registrert der.

2.8 Kontroll av varelager og anleggseiendeler vil bestå i at det er gjennomført tilstrekkelig fysisk sikring av eiendelene og at de er forsikret.

2.9 Revisjon av boregnskap når boet driver egen virksomhet

Boet vil normalt bare forestå avvikling av skyldnerens virksomhet og avhende eiendelene. I enkelte tilfelle kan det være nødvendig å drive skyldnerens virksomhet videre i en kortere eller lengre periode. Det er viktig å være klar over at boregnskapet da ikke lenger kan innrettes etter kontantprinsippet, men må følge de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsl § 4-1 transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. Videre vil skatteplikt for virksomheten inntre og regnskapet må legges til rette for utarbeidelse av ligningspapirer. Forholdet til de ansatte med klar avgrensning av lønn mot dividendekrav, er nødvendig å avklare. Bobestyreren må kunne bistå med tilretteleggelse av regnskap som ivaretar disse krav og rutiner for kortperiodiske regnskap som viser lønnsomheten ved driften.

2.10 Kritisk revisjon av bobestyrers beslutninger og gjennomføringer

I mange bo er det ikke kreditorutvalg. Oppnevnt revisor vil derfor ofte være den eneste som på detaljnivå etterprøver bobestyrers arbeid. Revisors innsyn i bobestyrers kontorrutiner og ansvarsdeling under bobehandlingen, danner grunnlaget for konklusjonen vedrørende internkontrollen og forvaltningen av boets eiendeler.

Boregnskapet skal være à jour, se pkt 2.3, og i god orden. Revisor skal foreta revisjon innen de frister som konkursloven setter for regnskapsavleggelse. Det betyr at revisor selv må følge opp at dette skjer til rett tid.

2.11 Attestasjon for utførelsen av revisjonen

Revisor skal if kkl § 122 avgi uttalelse om sluttregnskapet og if kkl § 121 skal ”årsregnskapet” forelegges revisor. Hvis revisor under sin revisjon avdekker forhold som medfører at regnskapet er feil eller misvisende, må revisor ta forbehold eller presisering om dette i revisjonsberetningen.

Når bobestyrer har foretatt utbetalinger i henhold til sluttutlodningen, skal utbetalingslisten sendes til retten sammen med dokumentasjonen for og bekreftelse fra borevisor på at utbetalingen er skjedd i samsvar med listen. Er det ikke oppnevnt borevisor, skal bekreftelsen isteden gis av den som har revidert boet, jf kkl § 132, tredje ledd.

2.12 Revisors arbeidspapirer for kontroll av boregnskapet

Revisor må kunne dokumentere de revisjonshandlinger som er utført. Arbeidspapirer som viser hvilke kontroller som er utført, når de ble utført og med hvilket resultat, må utarbeides, jf. revisorl § 5-3.

2.13 Oppbevaring av arbeidspapirer

Oppbevaringsplikten for dokumentasjon vedrørende revisjonen skal oppbevares i 10 år, jf. revisorl § 5-5. I tillegg til arbeidspapirene for kontrollhandlingene skal kopi av boregnskap med eventuelle brev som er skrevet til bobestyrer/ bostyret oppbevares.