Forkortelser

kkl:           Konkursloven: Lov om gjeldforhandling og konkurs av 8 juni 1984 nr 58
deknl:      Dekningsloven: Lov om fordringshavernes dekningsrett av 8 juni 1984 nr 59
fregl:        Foretaksregisterloven: Lov om registrering av foretak av 21 juni 1985 nr 78
eregl:       Enhetsregisterloven: Lov om Enhetsregisteret av 3 juni 1994 nr 15
firmal:     Firmaloven: Lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn av 21 juni 1985 nr 79
tvistel:    Tvisteloven: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av 17 juni 2005 nr. 90
dl:              Domstolloven: Lov om domstolene av 13 august 1915 nr 5
sel:            Selskapsloven: Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21 juni 1985 nr 83
asl:            Aksjeloven: Lov om aksjeselskaper av 13 juni 1997 nr 44
asal:         Allmennaksjeloven: Lov om allmennaksjeselskaper av 13 juni 1997 nr 45
kkregf:   Konkursregisterforskriften: Forskrifter om konkursregisteret av 23 august 1993 nr 824
NOU 1972: 20 Gjeldsforhandling og konkurs
Onr:         Organisasjonsnr (tidligere foretaksnr)
Fnr:          Fødselsnr

I KOMPETENT TINGRETT

Konkursbegjæring må fremsettes for rett tingrett, jf kkl § 146 første ledd, ellers vil den normalt bli avvist, jf kkl § 147, og ikke videresendt annen domstol, jf NOU:20 side 229 sp 2 og side 227 sp 2.

A SKYLDNERENS VIRKSOMHET ER REGISTRERT I FORETAKSREGISTERET

Konkursbegjæringen fremsettes for tingretten på skyldnerens hovedforretningssted. Forutsetningen for denne vernetingsregelen er at virksomheten rent faktisk er registrert i Foretaksregisteret. Registreringsplikt eller registreringsrett etter fregl §§ 2-1 2-2 og 2-3 er ikke nok. Hva som er foretakets hovedforretningssted skal fremgå av selskapets vedtekter. Foretaksregisteret må ikke forveksles med Enhetsregisteret. Registrering i Enhetsregisteret, som tildeler Onr, jf eregl §§ 4 og 5, har ikke samme virkning for konkursvernetinget.

Hovedforretningssted må bestemmes etter de reelle forhold, virksomhetens art og omfang, plasseringen av administrasjon og produksjon mv, jf NOU:20 side 227 sp 1. Registreringskommunen, jf fregl § 3-1 nr 3, er ikke avgjørende, men er en faktor av betydning. Norsk Utenlandsk registrert Foretak, NUF-selskap, kan begjæres konkurs i Norge, dersom virksomheten hovedsakelig hav vært drevet i Norge. NUF betyr at det er et utenlandsk foretak som har registrert at det driver registreringsplliktig virksomhet i Norge, jfr. fregl. § 2-1 annet ledd.

Det kan imidlertid ikke åpnes konkurs i utenlandsk forretningsavdeling i Norge separat, heller ikke i form av en hjelpekonkurs om det er åpnet konkurs i virksomheten i utlandet, jf NOU:20 side 228 sp 2.

Norskregistrert næringsvirksomhet med hovedforretningssted i utlandet skal iht kkl § 146 første ledd 1 pkt begjæres konkurs på sitt hovedforretningssted i utlandet.

Er foretakets virksomhet nedlagt og dets eiere forsvunnet, er vernetinget der hvor selskapet sitt hadde sitt sete, eventuelt der styrets leder eller skyldneren sist hadde sin bopel. At foretaket er slettet i Foretaksregisteret er ikke til hinder for at det kan tas under konkursbehandling, t. 1990 s. 791.

Enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. I dette tilfellet skal begjæringen rettes mot personen bak foretaket. Er enkeltpersonforetaket registrert, avgjør dette vernetingsspørsmålet, jfr. ovenfor og Rt. 1990 s. 345.. Heller ikke et sameie er et eget rettssubjekt. Konkursbegjæringen må rettes mot sameierene ved den enkete sameiers verneting.

B VIRKSOMHETEN ER IKKE REGISTRERT

i norsk eller utenlansk foretaksregister.

Begjæringen fremsettes ved skyldnerens hjemting, kkl § 146 første ledd 2 pkt, jf tvl § 4-4 Privatpersoner har hjemting i den rettskretsen hvor de er bosatt, jfr. tvl. § 4-4. Normalt vil det være den folkeregistrerte adresse. Avgjørende er imidlertid skyldnerens faktiske bosted, jfr. Rt. 1977 s. 721. Skyldneren uten fast bopel har verneting i den rettskretsen hvor de oppholder seg når konkursbegjæringen blir fremsatst.

C OVERFØRING TIL ANNEN TINGRETT

Kompetent tingrett kan overføre konkursbegjæringen til annen tingrett som samtykker, jf kkl § 146 annet ledd. Også Høyesteretts ankeutvalg kan beslutte overførsel til annen tingrett. Konkursbegjæringen fremsettes for den kompetente domstolen sammen med begjæring om overføring.

II FORMELLE KRAV

A KONKURSBEGJÆRINGEN

En konkursbegjæring fra kreditor skal fremsettese skriftlig og begrunnet, jf kkl § 66 første ledd. Det stilles imidlertid ikke strenge krav til begrunnelsen. Kreditor må begrunne og dokumentere at han har et forfalt krav som ikke er betalt og pretendere at skyldneren er insolvent.

Konkursbegjæringen skal være undertegnet av parten selv, lovlig stedfortreder eller lovlig prosessfullmektig. Se tvl § 13-3 jf kkl § 149 første ledd, tvl 3dje kapitel og kkl § 149 annet ledd 3 pkt.

B FULLMAKT

Advokater innestår selv for å ha nødvendig fullmakt til å begjære konkurs. Innkassofullmakt og alminnelig prosessfullmakt er antatt ikke å være tilstrekkelig. I egen interesse bør påses at fullmakten er gitt av rette vedkommende: Parten selv, dennes lovlige stedfortreder eller en som er tillagt myndigheten ved generell fullmakt, jf tv §§ 3-1 til 3-34 42. Fullmakten skal ikke fremlegges for tingretten uten at retten ber om det, jf tvl § 3-4 annet ledd.

C ANTALL, jf tvl § 12-3 tredje ledd.

Konkursbegjæringen med vedlegg må innsendes i minst 5 sammenstiftede eksemplarer. Tingretten trenger ett selv, to til forkynnelse, ett til annen meddelelse, jf dl § 185, og ett til bobestyrer. Skal begjæringen forkynnels for flere personer eller på flere adresser må det vedlegges tre ekstra eksemplarer for hver person og hver adresse.

III SAKSØKTE - SKYLDNEREN

A IDENTIFISERING AV SKYLDNEREN og eventuelt skyldnerens stedfortreder.

Konkursbegjæring må inneholde korrekte opplysninger om navn, bransje/stilling, forretningsadresser, bopel/oppholdssted, Onr og Fnr. Også tidligere adresser benyttet siste år skal opplyses, jf kkregf § 4 jf § 3 nr 1 og kkl § 78 første ledd nr 1.

Forkynnelse skal skje for skyldnerens lovlige stedfortreder dersom skyldneren ikke er en myndig person, jf dl § 191. Det må i så fall gis opplysning om lovlig stedfortreder. For selskap eller sammenslutning vil dette være styreleder. Er det ingen styreleder kan forkynnelse skje for ethvert styremedlem. Har heller ikke sammenslutningen styre, men en majoritetsaksjonær, kan det være aktuelt å forkynne for vedkommende, og ellers for deltakere eller medlemmer som er ansvarlig for gjelden. Måtte forkynnelse skje etter reglene i domstolloven § 180 jfr § 181, erl forkynnelse av innkallingen til rettsmøte unødvendig, jf kkl § 70 if tredje ledd.

B NÆRINGSDRIVENDE

Konkursrekvirenten må undersøke om saksøkte, enten det dreier seg om person, selskap eller annen sammenslutning, driver næringsvirksomhet(er) og er tildelt organisasjonsnr i Enhetsregisteret, og om foretak/virksomhet(er) er registrert i Foretaksregisteret. I så fall må det også opplyses om firma (jf firmal § 1-1) og virksomhetsbetegnelser, forretningsadresser og postboksadresser og hovedforretningssted til alle foretak som skyldneren eier.

Firmaattest av ny dato skal vedlegges som dokumentasjon for at skyldneren er registrert i Foretaksregisteret. I andre tilfeller bør utskrift fra Enhetsregisteret vedlegges.

C ADRESSER mv

Saksøker må fremskaffe de adresse(r) som er nødvendige for forkynnelse, både for rettssubjektet som begjæres konkurs, og for den eller de det skal forkynnes for, jf dl § 163 a tredje ledd. Så vidt mulig bør det opplyses omå telefon-, mobiltelefon- og telefaksnr og E-post adresser til forretningssteder og sentrale personer privat, samt mulige internett-hjemmesider.

D PERSONLIG SKYLDNER - ENKELTPERSONSFORETAK

Enkeltpersonsforetak kan ikke begjæres konkurs. Konkursbegjæringen må rettes mot innehaveren, og bør angi alle registrerte og uregistrerte foretak/virksomheter vedkommende eier. Insolvensvurderingen må baseres på alle eiendeler og all gjeld, både privat og næringsmessig.

E SELSKAP, ANS - KS - DA, sel § 1-1, jf § 1-2 (1) a, b og e.

Selskapet kan ha styre og styreleder, jf sel § 2-13, § 2-15, 2-21 (2), § 3-10 (1) og (2) og § 3-13 (2). Dersom selskapet ikke har styre, må samtlige ansvarlige deltakere angis med adresser og andre relevante opplysninger som er nødvendig for forkynnelse og varsling for hver enkelt. Antall begjæringer må være deretter. Næringsdrivende selskap er registreringspliktig, jf fregl § 2-1 nr 2.

Begjæres også den enkelte ansvarlige deltaker personlig konkurs, må dette gjøres i egen begjæring for hver enkelt.

F AKSJESELSKAP - ALLMENNAKSJESELSKAP

Gjeldsansvar for selskapet oppstår først ved registrering i Foretaksregisteret, jf asl/asal § 2-20 (1). Registreringskravet er uavhengig av næringsdrift, jf fregl § 2-1 første ledd nr 1. Registrering, og hvem som styrer selskapet, må dokumenteres med firmaattest.

Uregistrert aksjeselskap "under stiftelse", vil unntaksvis kunne begjæres konkurs for udekkede stiftelsesomkostninger hvis det er ansvarlig for disse, jf asl/asal § 2-5). En forutsetning er at selskapet er lovlig stiftet. Dette må dokumenteres med stiftelsesdokument som er undertegnet mindre enn 3 mnd tidligere, jf asl/asal § 2-18 (3). Selskapets adresse, bransje og andre relevante data for forkynnelse mv må angis. Det må undersøkes om Enhetsregisteret har tildelt Onr, og eventuelt må utskrift vedlegges. Hvis ikke lovlig valg av styreleder kan dokumenteres, må samtlige eiere angis med alle relevante opplysninger for forkynnelse og varsling.

Hvem som har ansvar for gjeld selskapet ikke hefter for fremgår av asl/asal § 2-20 (2).

G STIFTELSER og FORENINGER kan begjæres konkurs.

Foreninger og stiftelser skal være registrert i Enhetsregisteret, jf eregl § 4 første ledd b. Stiftelsesdokument og registerutskrift kan dokumentere eksistensen av en forening eller stiftelse og hvem som er daglig leder, jf eregl § 22, og i en del tilfeller styreleder. Næringsdrivende stiftelser og foreninger er registreringspliktig i Foretaksregisteret, jf fregl § 2-1 nr 3 og 4, og skal a styreleder, jf fregl § 3-6 første ledd nr 4, og firmaattest må vedlegges. Stiftelser skal ha styre, og vil normalt være registrert i Stiftelsesregistert jf stiftelsesl §§ 11. Hvis en forening ikke har styre, og ikke er registrert i Enhetsregisteret kan det være tvilsomt om det kan konstateres at det er eget rettssubjekt. Alle deltakere med ubegrenset ansvar må i så fall angis med de opplysninger som er nødvendige for å få konkursbegjæringen forkynt.

H BANKER og FORSIKRINGSSELSKAPER kan ikke begjæres konkurs.

IV KONKURSGRUNNLAGET

Pengekravet som ligger til grunn for konkursbegjæringen må presist angis og kort begrunnes, jf kkl § 66 første ledd. Dokumentasjon må vedlegges om kravet er bestritd. Pretenderes prioritert lønnskrav eller feriepengekrav, jf deknl § 9-3, og det gjøres gjeldende rett til fritak for sikkerhetsstillelse, jf kkl § 67 fjerde ledd, må kravets opptjeningstid og ordinære forfallstidspunkt angis.

Insolvensbevis etter kkl § 61 må angis. Dokumentasjoner bør vedlegges.

Insolvenspresumsjon etter kkl § 62 må dokumenteres med utleggsforretning eller annen tvangsfullbyrdelse som er foretatt innen de siste 3 mnd før konkursbegjæringen ble postlagt eller levert i tingretten. Hvis utleggsforretningen er foretatt 15 juni, må konkursbegjæringen postlegges senest 15 september, jf domstl § 148 annet ledd.

Anføres erkjennelse av insolvens eller at skyldneren har stanset sine betalinger, bør dette dokumenteres.

Insolvenspresumsjon etter kkl § 63 må dokumenteres med påkrav og forkynt betalingsoppfordring med lovbestent innhold (konkursvarsel). De lovbestemte frister må overholdes. Grunnlaget for skyldnerens regnskapsplikt må angis, og det må angis grunnlag for at gjelden er klar og forfalt.

Påkravet må kunne bevises, f eks med kvittering for rek forsendelse, eller med kvittering eller svarbrev fra skyldneren. Konkursbegjæringen må komme inn til tingretten innen den siste toukersfristen. Risiko for forsinkelser ved forsendelse ligger hos saksøker. Man kan ikke regne med at E-post eller telefaks er fristavbrytende, jfr. Rt. 1995 s. 1595.

Fristberegningen er behandlet i Rt 1991 s 1400. Konkursvarsel forkynt torsdag 15/11 og betalingsfristen utløp da torsdag 29/11-1990. Fristen for innkomst av konkursbegjæring begynte å løpe fredag 30/11 og utløp fredag 14/12-1990.

Annet insolvensbevis er ikke avskåret om presumsjonen ikke holder, og bør varsles.

V FLERE SAKER - BERAMMELSE - OPPFØLGNING

Er det flere ansvarlige for samme krav som begjæres konkurs, må det fremmes en begjæring for hver enkelt saksøkt.

Er det flere saksøkere, må de fremme hver sin begjæring mot saksøkte, med mindre de sammen eier det krav som ligger til grunn for begjæringen.

Tingretten står fritt i å bestemme rekkefølgen for sakenes behandling, jf kkl § 69. Berammelse av konkursbegjæringen vil normalt skje meget raskt, og rettsmøtet vil normalt kunne påregnes innen 2 uker, mange steder tidligere.

Senest dagen før rettsmøtet til behandling av konkursbegjæringen børretten kontrollere om begjæringen er forkynt for skyldneren. Hvis skyldneren likevel uteblir fra rettsmøtet kan behandle saken, dersom det ikke er grunn til å anta at skyldneren har gyldlig forfall. Utsettelse av rettsmøtet skal ikke være kurant. Loven oppstiller tre alternative vilkår for utsettesel, og oppregningen er uttømmende.Etter lovens bokstav skal utsettelse besluttes ved kjennelse og ny innkalling tilrettsmøte må forkynns for skyldneren.

I praksis er det alternative vilkåret i § 71 tolket slik at at dersom partene begjærer utsettelse for å komme fram til en minnelig løsning, tolket slik at det betraktes som å innhente ytterligere opplysninger. Lovens påbud om kortvarig utsettelse tilsier at det ikke gis mer enn to ukers utsettelse. Et alternativ til utsttelse er at konkursbegjæringen trekkes tilbake og at den fremsettes på ny dersom partene ikke kommer fram til en minnelig ordning innen den fastsatte frist.

VI URETTMESSIGE KONKURSBEGJÆRINGER

Er det ikke grunnlag for å anta insolvens, skal ikke konkursbegjæringer fremsettes eller opprettholdes. Urettmessige konkursbegjæringer kan være svært skadelige for skyldneren og kan føre til erstatningsansvar overfor skyldneren langt utover saksomkostninger, jf kkl § 76. Har en enkeltforfølgende kreditor oppnådd betaling mens skyldneren er insolvent, kan betlaingen på nærmrere bestemte vilkår omstøtes etter reglene i deklningslvoen kapittel 5.skyldneren oppfylt et krav.

Konkursbegjæringer er ikke unntatt fra offentlighet, og at det er begjært konkurs vil mange steder være offentlig allerede når saken føres i rettens saksjournal eller senest fra det tidspunkt saken er berammet.

VII OPPBUDSBEGJÆRINGER

Aksjeselskap. Begjæringen må fremsettes av styret, jf asl/asal § 6-18.

Ansvarlig selskap. Begjæringen må antas å måtte fremsettes av selskapsmøtet, jf sel § 2-8 (1) jf § 2-37 (1) og § 3-6 jf § 3-27. Om, og eventuelt i hvilke situasjoner, en deltaker, flere eller et flertall av deltakere kan begjære oppbud i selskapet, er uklart.

Vedlegg til oppbudsbegjæringen fremgår av kkl § 66 annet ledd, som i praksis er tolket som en ordensforskrift. Styrevedtak / selskapsmøtevedtak og firmaattest må vedlegges.

VIII SIKKERHET FOR BOBEHANDLINGSOMKOSTNINGER

Det skal samtidig med konkursbegjæringen innbetales til tingretten sikkerhet for omkostninger med det til enhver tid fastsatte beløp, for tiden 50 R (rettsgebyr), jf. konkursloven § 67 første ledd og forskrift 27. januar 2005 nr 70. Sjekk eller kontanter anbefales. Gireringer/kontooverførsler er lite hensiktsmessig. Det går for lang tid til pengene står på tingrettens kontoog overførselen er bekreftet og identifisert for tingretten. Saken skal ikke føres inn i rettens journaler, berammes eller sendes til forkynnelse før beløpet er mottatt av tingretten. Reglene om gebyrkreditt gjelder ikke.

Arbeidstaker med prioritert krav etter deknl § 9-3 og skyldner som selv begjærer oppbud, er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostninger, jf kkl § 67 fjerde ledd og § 73 annet ledd. Også andre kan fritas, jf kkl § 67 tredje ledd.

IX ETTER KONKURSÅPNING

Straks det er åpnet konkurs skal tingretten oppnevne bobestyrer og vurdere behovet for kreditorutvalg og revisor, jf kkl § 77. Saksøker har ofte god kunnskap om saksøktes forretningsdrift, art og omfang, og bør uttale seg om behovet for umiddelbar etablering av kreditorutvalg. Det er sjelden grunn til å etterkomme skyldnerens ønske om valg av bostyrer eller bostyremedlemmer. For øvrig må retten vurdere bostyres habilitet, jf NOU:20 side 152 sp1, NOU 1993:16 side 48 sp 2, Ot prp nr 26 1998/99 side 65 sp 1 og side 221 sp 2.